Mulig å dyrke mer norsk planteprotein

Planteprotein brukes stadig mer til mat og fôr. I Norge er produktene importerte eller basert på importerte råvarer, særlig fra soya, erter, linser, kikerter og forskjellige typer bønner. Ny teknologi gjør det mulig å utnytte planteproteiner på nye måter.

I 2018 ble det dyrket korn, olje- og proteinvekster på rundt en tredel av det fulldyrkede arealet i Norge. Siden da har oljevekstarealet vært synkende, mens arealet av erter og særlig åkerbønner har vært økende.

Av de ettårige vekstene som kan dyrkes i Norge er særlig åkerbønner populære, og produserer mest protein av alle de ettårige vekstene. I 2020 ble det dyrket omtrent 48 000 dekar med åkerbønner og erter.

En av de største utfordringene i Norge er veksttiden. Åkerbønner trenger en lang vekstsesong for å modne. Det kan bety vanskelige innhøstingsforhold, noe som igjen kan påvirke kvaliteten. Det er derfor et stort behov for tidlige sorter, tilpasset våre vekstforhold. Sorter som modner tidligere gir mulighet for å utvide dyrkingsområdet for åkerbønner, og dermed øke produksjonen av norsk planteprotein.

Tilgang til tidlige sorter fra Finland har vært helt avgjørende for å øke dyrking av åkerbønner i Norge de siste årene. De tidligere sortene har mindre frø og dekker slik dårligere enn de senere sortene. Forsøk tyder på at de bør såes med en større såmengde. Samtidig trenger disse sortene en annen plantevernstrategi. Forsøk med ulike integrerte plantevernstrategier vil derfor også være sentral framover.

NIBIO og Norsk Landbruksrådgiving etablerte de første sortsforsøkene med åkerbønner allerede for 16 år siden.