Kan dyrke mer korn på eksisterende areal

Begrepet avlingsgap uttrykker forskjellen mellom teoretisk oppnåelig avling og det som tas ut gjennom praktisk dyrking. For norsk korn har det generelle avlingsnivået stagnert og arealet gått ned siden 1990-tallet. Det sammenfaller dårlig med målet om økt matproduksjon.

Hensikten med avlingsgap er å identifisere uutnyttet potensiale. Både forskere, kornbransjen og samfunnet trenger mer kunnskap om hvor store avlinger vi potensielt kan ta ut i ulike regioner ut fra naturgitte vilkår. Det samme gjelder effektiviteten av ulike agronomiske tiltak og samspillet mellom disse.

Det er første gang teoretisk avlingspotensial har blitt simulert for kornarter i Norge, og analysene viser at avlingsgapet i Norge er større enn det europeiske gjennomsnittet, også enn i de fleste andre nordiske land. Till Seehusen mener det er mange årsaker det.

– Den korte vekstsesongen er det mest krevende her i Norge. Spesielt hvis en får nedbør under åkerarbeid eller høsting. Norge har også mindre gårder der mange kornprodusenter er deltidsbønder. Dermed kan det være vanskeligere å gjøre alle operasjoner eller tiltak til riktig tid, eller under optimale forhold. Det er også mindre areal på hvert skifte. Det gir en større andel vendeteiger hvor det lettere oppstår kjøreskader, jordpakking og redusert avlingsnivå.

Men forskeren er likevel optimist. Gode kornavlinger de siste årene bekrefter at også små endringer kan gi store utslag om forholdene er riktige. En bærekraftig reduksjon av avlingsgapet kan i tillegg bidra til en forbedret utnytelse av innsatsfaktorene og bidra til å minske landbrukets karbonfotavtrykk.