Kubæsj, fiskeslam og matavfall som drivstoff

Biogass fremstilles fra biologiske avfallsprodukter som i stor grad ellers ikke utnyttes. Gjennom biogassreaktoren omdannes f.eks. avfall fra oppdrettsnæringa, til et karbonnøytralt produkt som kan nyttes til elektrisitet, varme, eller som drivstoff. Dette er en vinn-vinn-situasjon hvor et problem omgjøres til en ressurs.

I biogassreaktoren utnyttes samme mikrobielle prosess som i vomma til drøvtyggerne. Mikroorganismene mates med en kombinasjon av tarminnhold, septik, husdyrgjødsel og avfall fra oppdrettsnæringa. Slik kan organismene vokse, bryte ned råstoffene, og avgi en gass. Forholdene i reaktoren må være nøyaktig innstilt for at de naturlige prosessene skal skje og nedbrytingen skal være optimal.

Produksjon av biogass er imidlertid kostbart, og utfordringen er å få et slikt anlegg til å gå med overskudd.

Forsker Vibeke Lind, har sammen med kollegaer utredet en mulighetsstudie for biogassanlegg på Helgeland. De har analysert tre ulike typer anlegg med tilgang til ulike lokale råstoff fra avfallsbransjen, landbruket og havbruksnæringa.

God logistikk i form av nærhet til råmateriale er viktig for å oppnå lønnsomhet. Det gjør Helgeland til en særlig egnet plassering av et biogassanlegg.

– Helgeland er et «Norge i miniatyr», med relativt korte avstander til husdyr- og planteproduksjon, skogbruk, havbruk, slakteri, meieri, i tillegg til privat og industrielt matavfall, sier Lind.

– I framtida håper vi å se busser, tog og båter drevet av gjenvunnet biogass, som et alternativ til olje og fossil energi.