Har forsket på fjellandbruk i 100 år

Norges 77 fjellkommuner dekker 25 prosent av landarealet. Hele 40 prosent av grasarealet i Sør-Norge dyrkes i fjellbygdene. I tillegg kommer store beitearealer.

Historien om forskning for landbruket i fjellbygdene startet tidlig på 1900-tallet. Avdelingsleder Ragnar Eltun tok oss med på en reise i den 100-årige historien til Løken forskningsstasjon.

– Det er interessant å se hvordan arbeidet og de ulike oppgavene har forandra seg opp gjennom åra. De første 20 -30 åra var det mye fokus på matvekster, der halvparten av forsøksaktiviteten gjaldt korn, potet og hagebruksvekster.

Men innsamling av lokale sorter gras startet allerede første året, og i tråd med endringene i jordbruket, ble det mest fokus på grasdyrking og beitebruk. Ikke minst gjennom engvekstforedling, som de siste årene ble overtatt av Graminor.

– Forskning og verdiskaping henger sammen, og vi er avhengig av begge for å lykkes med å utvikle fjellandbruket fremover. Det sa statssekretær Hanne Maren Blåfjelldal i Landbruks- og matdepartementet. Hun mener det er enorme muligheter for verdiskaping, og betegner seg som «storoptimist» på vegne av fjellandbruket.

Framtida for fjellandbruket handler om endringer, utfordringer og muligheter innen mekanisering og annen teknologi, ressursbruk og generell agronomi. Også Eltun er optimist.

– Jeg er ganske sikker på at vi vil trenge det tradisjonelle landbruket med volumretta produksjon. Men så må vi også sørge for å tilfredsstille markedet for nisjeproduksjoner. Det er tydelige politiske signaler på at dette er et område hvor det kan bli lettere å skaffe midler fremover, mener han.