Tester morgendagens planter
Fra innhøsting av forsøksruter ved NIBIO sin avdeling Løken i Valdres. Arkivfoto: NIBIO Løken.
Foredling tar tid. Enten det er kaffe, whisky eller grasplanter. Innen engveksforedling tar det cirka 20 år fra første kryssing til en ny plantesort er etablert på markedet! Den tøffeste testen på hardførhet og klima skjer i Valdres.
Timotei er det mest brukte fôrgraset i Norge, og 100-åringen Grindstad er fortsatt hovedsorten i Sør-Norge! Opp gjennom årene har den yterike timoteiplanten blitt tilpasset nye krav, men nå mener Graminor å ha funnet en verdig arvtaker.
- Sorten «Liljeros» ble godkjent i 2014. Den er like god, eller på enkelte lokaliteter også bedre enn Grindstad. Det sier engvekstforedler Helga Amdahl i Graminor AS, som har ansvaret for utvikling av plantesorter til jord- og hagebruk i Norge.
- Grindstad holder stand, og det er imponerende, sier forsker Tor Lunnan i NIBIO. Men nå er flere av de nye sortene fullt på høyde, mener også Lunnan, som er ansatt ved avdelingen Løken i Valdres. Det er en viktig teststasjon for potensielle nye sorter, og avdelingen kan sjøl markere et jubileum denne måneden. I 2018 er det nemlig 100 år siden forskinga for fjellandbruket starta opp i Volbu i Øystre Slidre.
Det er spesielt plantemateriale for fjellbygdene og Nord-Norge som testes ut på Løken på oppdrag fra Graminor. Ved Løken høstes nærmere 2500 forsøksruter hvert år, og det er uvisst hva som skjer med utprøvingen for fjellbygdene i fremtida når forsøksvirksomheten avvikles som planlagt i 2020. I tillegg er det egen testing ved både NIBIO sine avdelinger Holt i Tromsø og Fureneset i Sunnfjord.
Timotei fortsatt hovedgras
Timotei brukes i frøblandinger sammen med blant annet engsvingel og kløver. Sammensetningen er tilpasset klimaet i de enkelte landsdeler, samt om det skal brukes til slått eller i kombinasjon med med beite.
- Timotei vil fortsatt være den viktigste grasarten i frøblandingene, sier Helga Amdahl. Som i dag, vil det også være mest fokus på sorter som gir høye avlinger. Men vi vil arbeide mer med kvalitet på andre områder, for eksempel fordøyelighet, sier Amdahl.
Så er spørsmålet hva som blir framtidas hovedsort? Spesielt i Nord-Norge har det vært mye fokus på overvintring og etableringsevne for timotei. Derfor er nå den gamle hardføre sorten Engmo inne igjen på sortslista. Den ble godkjent allerede i 1953, men kommer snart i salg igjen etter å ha vært ute noen år.
Men som en ny sort for framtida, har Graminor stor tro på «Liljeros». Den klassifiseres som «meget god» på Vestlandet, i Trøndelag og i fjellbygdene. Ellers er den fullt på høyde med Grindstad, samt dagens sorter som er spesielt tilpasset fjellbygder og Nord-Norge, mener Amdahl.
Varighet er timoteiens utfordring
- Grasdyrkerne ønsker en mer varig og yterik timotei, sier forsker Tor Lunnan. Det er ikke først og fremst tøffe vintre som tar knekken på timoteien, men intensiv drift over tid.
Timoteiplanten svekkes og tynnes ut etter cirka tre år. Da overtar andre arter i frøblandingen, for eksempel engrapp. Den gjør lite av seg i starten, men er hardfør og kommer etter hvert. Engsvingel og timotei går ut omtrent samtidig, viser botanisering som NIBIO og NLR har gjort i forbindelse med prosjektet «Agronomi i fjellandbruket».
Tidkrevende foredling
- Når vi skal lage en ny sort starter vi med å krysse to planter, altså to «foreldre». Vi gjør ca. 400 kryssinger hvert år, forklarer Helga Amdahl. Resultatet etter kryssingen er frø som kalles familier. - Deretter starter testingen hvor vi sjekker hvordan genene har kombinert seg under kryssingen, forteller Amdahl. Familiene såes i seks kvadratmeters ruter i tre gjentak, hvor gjennomsnittet blir registrert. Det skjer både ved Graminor på Bjørke og ved NIBIO sin avdeling Løken i Valdres. Hvert år testes nærmere 400 «familier».
- Etter tre år velges de beste «familiene» ut og settes sammen til potensielle sorter. Utvelgelse går både på avling, tidlighet, vinterherdighet og andre egenskaper, sier Amdahl. De nye potensielle sorter testes igjen på ulike steder i landet og i såkalt offisiell sortsprøving som administreres av Mattilsynet. Prosessen med utvelgelse og godkjenning tar til sammen ca. 16–17 år. Deretter skal sortene oppformeres hos frøfirmaene. Og når det er nok frø for salg, er sorten klar for markedet etter mer enn 20 år etter de første plantene ble krysset!
Uvisst om utprøving for fjellbygdene
Utvikling av nye sorter tilpasset norske forhold er det viktigste oppdraget til Graminor AS. Selskapet eies av blant andre Felleskjøpet, LMD, NMBU og NIBIO og drives fra Bjørke forsøksgård ved Hamar. En stor del av utprøvingen skjer ved NIBIOs avdeling Løken på oppdrag fra Graminor. Her høstes det om lag 2500 forsøksruter hvert år, og Løken er spesielt viktig for å prøve ut hardføre sorter for fjellbygder og Nord-Norge.
Etter en gjennomgang av Bioforsk sin regionale struktur i 2015, besluttet regjeringen at bl.a. Løken skulle legges ned som egen enhet. Det er per i dag ikke endelig avklart hvordan utprøving av sorter for fjellbygder og nordlige områder skal gjennomføres.
- Hvis vi ikke finner en løsning nå, betyr det at det er siste gang vi anlegger felt ved Løken, sier planteforedler Helga Amdahl i Graminor. Hun er bekymret for at det ikke blir noen fremtidig utprøving for sorter som er spesielt tiltenkt fjellbygder og den nordlige delen av Norge.
- Foredling tar tid, og konsekvensene vil ikke merkes neste år eller året etter. Men på sikt betyr det at vi ikke får prøvd ut framtidas sorter for disse områdene, sier Helga Amdahl i Graminor.
Forskningsstasjonen Løken 100 år
I 2018 er det 100 år siden forskninga for fjellandbruket starta opp i Volbu i Øystre Slidre. Det markeres med et eget seminar om fjellandbruket 31. mai. Det blir også gitt ut ei egen bok om forskningstasjonen, der sortsutvikling og dyrkingsteknikk for aktuelle vekster for fjellbygdene har vært viktige arbeidsområder. Beitebruk, kartlegging av produksjonsgrunnlag i fjelltraktene og biologisk mangfold i stølsområda er andre viktige områder. Regjeringen har tidligere vedtatt at NIBIO skal avvikle Løken som forskningsstasjon.
Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.