Forsker på godt innmarksbeite i fjellbygdene

Vår- og høstbeite utgjør gjennomsnittlig 30-35 prosent av den totale beitetida for sauer og lam i fjellbygdene. I et forsøk under norske fjellbygdforhold har forskere i NIBIO prøvd ut flerårig raigras, raisvingel og strandsvingel i blanding med timotei som innmarksbeite for sau. I samme prosjekt har de undersøkt hvordan ulike såtider påvirker avlingen, fôrkvaliteten og bruksområdene for de ettårige artene westerwoldsk raigras og italiensk raigras.

Ulike grasarter med ulik kvalitet

Gras er det viktigste botaniske innslaget i et sauebeite. Men, som de fleste fôrdyrkere vet - gras kan være så mangt. Hvor egnet en grasart er som beiteplante avhenger av blant annet fôrkvalitet, avlingspotensiale og beitetoleranse.

– Flerårig raigras og grasarter fra raigraskrysning har generelt god fôrkvalitet og stort avlingspotensiale, sier forsker Jørgen Todnem fra NIBIO.

– Det er interessant å prøve ut sorter av flerårig raigras og raisvingel under fjellbygdforhold. Spesielt er det aktuelt å prøve disse artene i blanding med timotei, som er en hovedingrediens i frøblandinger tilpasset fjellforhold.

Viktig å finne riktig frøblanding

Forskerne fant at flerårig raigras etablerte seg raskt og delvis trengte tilbake timoteien. Men raigraset hadde dårlig varighet, og det anbefales derfor ikke bruk av flerårig raigras i fjellbygdene.

– Bare i helt spesielle tilfeller er denne blandingen å anbefale, sier Todnem. Det kan være i områder med kort vinter og gode overvintringsforhold, og i svært kortvarig eng hvor man sår ofte.

Strandsvingel gjorde lite av seg i første vekstår. Men i andre vekstår hadde frøblandinger som inneholdt denne arten, større totalavling og arten ble mer dominerende i enga.

– Strandsvingel tålte intensiv høsting med tre slåtter i sesongen, eller vår og høstbeiting i tillegg til slått, bedre enn timoteien, sier Todnem.

– Strandsvingel har grove planter, men fôrkvaliteten var god og beiteforsøk på våren og høsten viste god tilvekst på lammene. Frøblandinger med timotei og strandsvingel så ut til å passe godt i eng med kombinert slått og beite.

Gras som tåler beitetrykk

Stort beitetrykk, særlig om høsten, kan føre til at enkelte grasarter forsvinner fra plantesammensetningen i enga. På sikt kan det føre til reduserte avlinger. Forskerne i NIBIO har testet hvilke arter som tåler beitetrykket og som kan sikre et høstbeite med god kvalitet.

– De ettårige artene westerwoldsk og italiensk raigras har større tilvekst utover høsten enn flerårige grasarter. De ga dermed også gode resultater på tilveksten av lammene på høstbeite, sier Todnem.

Men det er noen forskjeller på de to artene som gjør at de egner seg for ulikt bruksområde. Westerwoldsk vokser generelt raskere i starten enn italiensk raigras. Det medfører høyrere produksjon tidlig vekstsesongen, mens italiensk har bedre vekst i slutten av sesongen.

– Dersom man anser god slått som viktigere enn godt beite, kan det være fornuftig å bruke mest westerwoldsk raigras i blandingen, sier Todnem. Men om man heller vil prioritere best mulig beiteavling, er det fornuftig å bruke mer italiensk raigras i frøblandingen.

Riktig tidspunkt for såing avhenger av formålet

Hva graset skal brukes til også har stor betydning for når man bør så.

– Om formålet er et godt beite, har man et vidt tidsrommet for når man kan så. Da trenger man bare beregne nødvendig veksttid fra såing til beitestart, sier Todnem.

– Men dersom det er ønskelig med både slått og høstbeite, må man i tillegg å beregne nødvendig veksttid før og etter slått, og ta hensyn til at værforholdene på slåttetidspunktet normalt gir gode fortørkeforhold.

Forskernes generelle anbefalinger er såing i første halvdel av mai om man ønsker to slåtter og høstbeite. Såing etter vårbeite, rundt 20. juni, anbefales dersom målet er én slåtteavling i tillegg til høstbeite. Det vil være en dårlig løsning å så tidligere i juni, siden det trolig vil gi enten gammelt og dårlig slåttefôr eller forvokst høstbeitefôr. Såing litt ut i juli vil være best egnet om målet er godt høstbeite.