Hopp til hovedinnholdet

Fjellandbruk i 100 år

1 Volbu Løken 2

Løken forskingsstasjon ligger i Volbugrenda i fjellkommunen Øystre Slidre. Foto: Jon Schärer.

- Fjellandbruket vil helt klart ha sin plass i norsk landbruk fremover. Tradisjonell drift eller såkalt volumproduksjon er ryggraden, men det er større rom for nisjer og nye næringer. Det var konklusjonen fra både politikere, forskere og næring under Løken-seminaret om fjellandbruk.

Norge har 77 fjellkommuner som dekker 25 prosent av arealet i Norge. Til tross for kort vekstsesong og lange vintre er landbruket ei viktig næring, og hele 40 prosent av grasarealet i Sør-Norge dyrkes i fjellbygdene. I tillegg kommer store beitearealer.

Men hvilken fremtid har landbruket her? Det var tema da NIBIO inviterte til seminar og 100-årsjubileum for Løken forskningsstasjon i Volbu. Det er tidligere vedtatt å avvikle Løken som forskningsstasjon, men både LMD og NIBIO signaliserte tydelig at forskning og fokus på fjellandbruket skal opprettholdes. For NIBIO betyr det en mer tverrfaglig og annen organisering på dette forskningsområdet. Det er nå under utredning, og vil trolig bli avklart i løpet av året.

2 Eltun, Vagstad, Blåfjelldal. jsch
Forskingssjef Ragnar Eltun fra NIBIO, adm. direktør Nils Vagstad i NIBIO og statssekretær Hanne Maren Blåfjelldal i LMD. Foto: Jon Schärer.

Forskning og verdiskaping

- Forskning og verdiskaping henger sammen, og vi er avhengig av begge for å lykkes med å utvikle fjellandbruket fremover. Det sa statssekretær Hanne Maren Blåfjelldal i Landbruks- og matdepartementet, som sjøl er fra Valdres. I sitt innlegg brukte hun Volbu som et bilde på fjellandbruket, der det er mye å bygge videre på. Både innen det tradisjonelle landbruket med produksjon til storkonsum, og de som vil satse på lokalmat eller andre næringer tilknytta gårdens ressurser. Virkemidlene ligger der, og det er enorme muligheter i verdiskaping, mente Blåfjelldal, som betegnet seg som «storoptimist» på vegne av fjellandbruket.

Statssekretæren viste også til LMD sin satsing for å bygge matnasjonen Norge. Samarbeid på tvers av sektorer og ulike aktører skal øke verdiskapingen både lokalt og nasjonalt. Visjonen er økt bevissthet og stolthet for lokalmat, og at Norge innen 2030 blir internasjonalt kjent for sin spennende matkultur.

3 Løken seminar forsamling
Seminaret om Fjellandbruk samlet vel 50 deltakere på Løken. Foto: Jon Schärer.

Fjellandbruk i 100 år

Seminaret ved NIBIO Løken var også en markering av 100-års jubileet for forskningsstasjonen og forsøksvirksomheten der. Historien om forskning for landbruket i fjellbygdene startet tidlig på 1900-tallet, fortalte forskingssjef og tidligere stasjonsleder Ragnar Eltun i NIBIO. Han tok de vel 50 deltakerne med på en reise i Løkens 100-årige historie, som også er samlet og gitt ut som en egen NIBIO-rapport.      

- Det er interessant se hvordan arbeidet og de ulike oppgavene har forandra seg opp gjennom åra, sier Ragnar Eltun. De første 20 -30 åra var det mye fokus på matvekster, der halvparten av forsøksaktiviteten gjaldt korn, potet og hagebruksvekster.

Men innsamling av lokale sorter gras startet allerede første året, og i tråd med endringene i jordbruket, ble det også for Løken mest fokus på grasdyrking og beitebruk. Ikke minst gjennom sortsprøving, som i de siste åra ble overtatt av Graminor. 

5 Ragnar Eltun rapport Løken bak. j.sch
Ragnar Eltun med rapporten om 100-årshistoria til forskningsstasjonen Løken. Foto: Jon Schärer.

Framtida for fjellandbruket

Framtidige utfordringer for fjellandbruket var fellesnevner for de fleste innleggene under jubileumsseminaret. Endringer men muligheter var konklusjonen for de fleste, enten det gjaldt mekanisering og annen teknologi, ressursbruk eller generell agronomi.

Ragnar Eltun i NIBIO er i likhet med de fleste optimist med tanke på landbruket i fjellregionene.

- Jeg er ganske sikker på at vi vil trenge det tradisjonelle landbruket der den mer volumretta produksjonen er med. Men så må vi også sørge for å tilfredsstille markedet for nisjeproduksjoner. Det er også tydelige politiske signaler på dette er et område hvor det kan bli lettere å skaffe midler fremover. Så vi må helt klart ha begge deler, mener Eltun.

6 LØken forsøksstasjon med Volbu kirke bak  j.sch
Grasdyrking og sortsprøving har vært sentralt ved forsøksstasjonen Løken, her med Volbu kirke i bakgrunnen. Foto: Jon Schärer.

Fremtidig forskning

Under seminaret ble det naturlig nok også fokus på vedtaket om nedleggelse av Løken og den fremtidige forskningen for fjellandbruket.  

Løken er som kjent vedtatt nedlagt som forskningsstasjon, og har i dag status som feltstasjon. Dagens aktivitet skal avvikles innen 31.12 2020, men og det skal nå utredes hvordan FoU-arbeidet innen fjellandbruk skal videreføres i NIBIO.

Adm. direktør Nils Vagstad informerte om at ei arbeidsgruppe har levert et faktagrunnlag og innspill til dette arbeidet. Han var også tydelig på at nedleggelse av forskningsstasjonen ikke betyr at forskninga for fjellandbruket opphører. NIBIO vil fortsatt ha ansvaret for å ivareta kunnskapsbehovet som fjellandbruket og tilgrensende næringer har.

8 historisk bilde Løke Forsøksgard.jpg
Historisk bilde fra Løken, som ble forskningsstasjon for fjellandbruket i 1922.
Løken 100 år

«En særskilt forsøksstation for fjeldbygderne må være en beføiet reform» argumenterte professor og bestyrer Haslund ved forsøksgården på Ås i 1915. Utenom landbrukshøgskolen var det allerede etablert forsøksstasjoner i Hedmark, Vestlandet (Forus) og Trøndelag (Voll). Etter mange forslag og en drakamp om beliggenhet, ble Statens forsøksgard for fjellbygdene midlertidig etablert på Vindingstad i Øystre Slidre i april 1918.  Fire år senere fikk Staten forpakta nabogarden Løken, som fungerte som forsøksgard frem til 1. januar 2018, og i dag har status som feltstasjon i NIBIO.   

Rapporten har fokus på forskningsoppgavene i disse hundre åra. Sortsutvikling og dyrkingsteknikk for aktuelle vekster i fjellbygdene har vært viktige arbeidsområder. Det samme gjelder produksjonsgrunnlaget i fjellbygdene, beitebruk på inn- og utmark, samt miljøutfordringer og biologisk mangfold i stølsområda.

«Forskingshistoria for Løken forskingsstasjon 1918 – 2018» er gitt ut som NIBIO Rapport.

7 Løken Marum, Samson, Nesheim.j.sch.JPG
Tre veteraner innen grasforskning og foredling: Petter Marum (pensjonist Graminor og tidligere stasjonsleder Løken), Samson Øpstad (NIBIO) og Lars Nesheim (NIBIO). Foto: Jon Schärer.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.

Publikasjoner

To document

Abstract

Denne rapporten presenterer forskingshistoria for Løken forskingsstasjon 1918-2018 med fokus på forskingsoppgåver i desse 100 åra. Viktige arbeidsområde har vore sortsutvikling og dyrkingsteknikk for aktuelle vekstar i fjellbygdene med vekt på engvekstar, kartlegging av produksjonsgrunnlaget i fjelltraktene, beitebruk på inn- og utmark, miljøutfordringar og biologisk mangfald i stølsområda. This report presents the research history for Løken Research Station 1918 – 2018 focusing on research tasks during this 100 year period. Important fields of work has been plant breeding and cropping methods for actual crops in the mountainous areas with most attention on meadow crops, mapping of the production potential, in- and outfield grazing, environmental challenges and management of the cultural landscape.