Fjellandbruk i 100 år

Norge har 77 fjellkommuner som dekker 25 prosent av arealet i Norge. Til tross for kort vekstsesong og lange vintre er landbruket ei viktig næring, og hele 40 prosent av grasarealet i Sør-Norge dyrkes i fjellbygdene. I tillegg kommer store beitearealer.

Men hvilken fremtid har landbruket her? Det var tema da NIBIO inviterte til seminar og 100-årsjubileum for Løken forskningsstasjon i Volbu. Det er tidligere vedtatt å avvikle Løken som forskningsstasjon, men både LMD og NIBIO signaliserte tydelig at forskning og fokus på fjellandbruket skal opprettholdes. For NIBIO betyr det en mer tverrfaglig og annen organisering på dette forskningsområdet. Det er nå under utredning, og vil trolig bli avklart i løpet av året.

Forskning og verdiskaping

- Forskning og verdiskaping henger sammen, og vi er avhengig av begge for å lykkes med å utvikle fjellandbruket fremover. Det sa statssekretær Hanne Maren Blåfjelldal i Landbruks- og matdepartementet, som sjøl er fra Valdres. I sitt innlegg brukte hun Volbu som et bilde på fjellandbruket, der det er mye å bygge videre på. Både innen det tradisjonelle landbruket med produksjon til storkonsum, og de som vil satse på lokalmat eller andre næringer tilknytta gårdens ressurser. Virkemidlene ligger der, og det er enorme muligheter i verdiskaping, mente Blåfjelldal, som betegnet seg som «storoptimist» på vegne av fjellandbruket.

Statssekretæren viste også til LMD sin satsing for å bygge matnasjonen Norge. Samarbeid på tvers av sektorer og ulike aktører skal øke verdiskapingen både lokalt og nasjonalt. Visjonen er økt bevissthet og stolthet for lokalmat, og at Norge innen 2030 blir internasjonalt kjent for sin spennende matkultur.

Fjellandbruk i 100 år

Seminaret ved NIBIO Løken var også en markering av 100-års jubileet for forskningsstasjonen og forsøksvirksomheten der. Historien om forskning for landbruket i fjellbygdene startet tidlig på 1900-tallet, fortalte forskingssjef og tidligere stasjonsleder Ragnar Eltun i NIBIO. Han tok de vel 50 deltakerne med på en reise i Løkens 100-årige historie, som også er samlet og gitt ut som en egen NIBIO-rapport.      

- Det er interessant se hvordan arbeidet og de ulike oppgavene har forandra seg opp gjennom åra, sier Ragnar Eltun. De første 20 -30 åra var det mye fokus på matvekster, der halvparten av forsøksaktiviteten gjaldt korn, potet og hagebruksvekster.

Men innsamling av lokale sorter gras startet allerede første året, og i tråd med endringene i jordbruket, ble det også for Løken mest fokus på grasdyrking og beitebruk. Ikke minst gjennom sortsprøving, som i de siste åra ble overtatt av Graminor. 

Framtida for fjellandbruket

Framtidige utfordringer for fjellandbruket var fellesnevner for de fleste innleggene under jubileumsseminaret. Endringer men muligheter var konklusjonen for de fleste, enten det gjaldt mekanisering og annen teknologi, ressursbruk eller generell agronomi.

Ragnar Eltun i NIBIO er i likhet med de fleste optimist med tanke på landbruket i fjellregionene.

- Jeg er ganske sikker på at vi vil trenge det tradisjonelle landbruket der den mer volumretta produksjonen er med. Men så må vi også sørge for å tilfredsstille markedet for nisjeproduksjoner. Det er også tydelige politiske signaler på dette er et område hvor det kan bli lettere å skaffe midler fremover. Så vi må helt klart ha begge deler, mener Eltun.

Fremtidig forskning

Under seminaret ble det naturlig nok også fokus på vedtaket om nedleggelse av Løken og den fremtidige forskningen for fjellandbruket.  

Løken er som kjent vedtatt nedlagt som forskningsstasjon, og har i dag status som feltstasjon. Dagens aktivitet skal avvikles innen 31.12 2020, men og det skal nå utredes hvordan FoU-arbeidet innen fjellandbruk skal videreføres i NIBIO.

Adm. direktør Nils Vagstad informerte om at ei arbeidsgruppe har levert et faktagrunnlag og innspill til dette arbeidet. Han var også tydelig på at nedleggelse av forskningsstasjonen ikke betyr at forskninga for fjellandbruket opphører. NIBIO vil fortsatt ha ansvaret for å ivareta kunnskapsbehovet som fjellandbruket og tilgrensende næringer har.