Hvordan kan vi øke matproduksjonen?

Det er alltid et stort gap mellom sortenes teoretiske avlingspotensial og avlingene som oppnås i praksis. Forskere rundt om i verden arbeider med metodikk for å studere dette avlingsgapet i ulike land og regioner. Målet er å øke den globale matproduksjonen gjennom bærekraftige, avlingsfremmende tiltak.

Analyser av norsk kornproduksjon tyder på at vi har gode muligheter til å øke avlingene og dermed redusere avlingsgapet. De siste ti årene har vi ikke greid å ta ut det økte avlingspotensialet kornsortene faktisk har. I tillegg byr det norske landskapet på utfordringer med mange små og spredte teiger.

Mye av løsningen for korndyrkingen finnes i jorda og jordkvaliteten. Jordfysiske forhold, som jordas tilstand og driftsrelatert påvirkning av kjøring og pakking, påvirker plantenes rotutvikling og utnyttelse av næringsstoffer. De jordkjemiske forholdene sier noe om hvor næringsrik jorda er og dermed hva plantene har mulighet til å ta opp. Gode jordforhold vil med andre ord gi god kornavling.

Det er et stort potensial for økte avlinger også for grovfôr. Avlingene som oppgis i samlet landbruksstatistikk er gjerne under halvparten av avlingene som oppnås på enkelte gårdsbruk. Noe av årsaken er at statistikken også omfatter arealer i etableringsåret og eldre eng hvor avlingene er dårligere. Tjuefem prosent av grasenga i Norge er eldre enn ni år. Hyppigere fornying og større avlinger i såingsåret vil sannsynligvis bidra til høyere arealproduktivitet i grovfôrdyrkinga.

Et viktig stikkord er god agronomi. Det innebærer å forebygge pakke- og kjøreskader, vedlikeholde drenering og kalktilstand og differensiert gjødsling. Slike tiltak, sammen med tiltak for å redusere tap under høsting, konservering og utfôring, vil kunne bidra til en økning i avlingene på minimum 20 prosent pr. dekar.