Mellomrommene i jordbrukslandskapet

– Vi snakker om veikanter, bekkekanter, åkerholmer, brakklagte enger, beitekanter, åkerdeler, vegetasjonslinjer og frittstående trær. Disse små mellomrommene er viktige for økosystemene og artene som lever der, forteller NIBIO-forsker Christian Pedersen.

Mangeårig overvåking av jordbrukslandskapet viser imidlertid at mellomrom blir borte og at flere viktige pollinatorplanter går tilbake. Da må humler og villbier kjempe om en stadig mer begrenset ressurs.

Skjøtsel av mellomrommene

NIBIO har nylig avsluttet det treårige prosjektet «Tilstand og endring i jordbrukslandskapets mellomrom». Forskerne har vært opptatt av å finne ut hvordan man kan skjøtte mellomrommene, slik at vi ikke bare får mer av det vi allerede har mye av alle andre steder.

– Et spørsmål har vært om arealene bør slås, og det bør de nok, forklarer avdelingsleder Wenche Dramstad. De siste tiårene har vi fått stadig færre arealer som slås uten å være i intensiv jordbruksproduksjon. Arealer som gror igjen, har vi derimot mye av.

Det er viktig at det ikke slås for tidlig. Insektene må ha tilgang på næring gjennom hele sommerhalvåret. Derfor bør man heller ikke slå alle arealene samtidig.

Ønsker økt fokus på mellomrommene

– Kanskje bør det utvikles egne handlingsplaner og tilskuddsordninger for mellomrommene, forteller Pedersen.

Statens vegvesen har jobbet bra med vegkantene, men kunnskapen om hva som finnes i de andre mellomrommene er generelt lav.

I dag har skjøtsel av mellomrommene oftest som mål å hindre spredning av uønskede organismer inn på jordet, eller å hindre gjengroing. Fremover bør vi også fokusere på skjøtsel som fremmer biologisk mangfold og positive bidrag til landskapet.