Mellomrommene i jordbrukslandskapet

– Vi snakker om veikanter, bekkekanter, åkerholmer, brakklagte enger, beitekanter, åkerdeler, vegetasjonslinjer og frittstående trær. Disse små mellomrommene er en viktig del av hverdagsnaturen for mange mennesker i Norge, forteller NIBIO-forsker Christian Pedersen.

– Kanskje er det her barna på vei til skolen får sine første naturopplevelser? Opplevelser som kan være med å forme deres holdning til natur senere i livet. 

Men mellomrommene er ikke bare viktige for oss mennesker, de er også viktige for økosystemene og artene som lever der.

Mellomrommene må tas vare på

– Vi er inne i en krise der artsmangfoldet trues, forklarer avdelingsleder Wenche Dramstad. Blant annet ser man at insekter forsvinner og at mange fuglearter reduseres i antall og utbredelse. 

Mangeårig overvåking av jordbrukslandskapet viser at mellomrom blir borte og at flere viktige pollinatorplanter går tilbake. Da må humler og villbier kjempe om en stadig mer begrenset ressurs.

– Nå må vi bruke de arealene vi har tilgjengelig til å bedre situasjonen, understreker Dramstad. Kampen om arealene er hard, men når det gjelder jordbrukslandskapets mellomrom er målkonfliktene som oftest begrenset. Dette er arealer som finnes  fordelt rundt omkring i kulturlandskapet. Det gjelder bare å ta vare på dem.

Skjøtsel av mellomrommene

Forskerne er opptatt av å finne ut hvordan man kan maksimere nytten av det vi gjør. Det vil si hvordan man kan skjøtte mellomromsarealene, slik at vi ikke bare får mer av det vi allerede har mye av alle andre steder.

– I økologien henger alt sammen med alt, forklarer Dramstad. Dersom vi gjør ting riktig, kan arealene gjøre større nytte for flere. Et spørsmål har vært om arealene bør slås, og det bør de nok. De siste tiårene har vi fått stadig færre arealer som slås uten å være i intensiv jordbruksproduksjon. Arealer som gror igjen, har vi derimot mye av.

Men når bør arealene slås? Og hvordan kan man unngå at noen av disse blir en evig kilde til spredning av ugras inn i åkeren?

– Dette er spørsmål vi fortsatt jobber med, forklarer Dramstad. Hun er imidlertid tydelig på at det ikke bør slås for tidlig. Det er viktig at insektene har tilgang på næring gjennom hele sommerhalvåret. Tidlig på sesongen har insektene få blomster å velge mellom. Man bør heller ikke slå alle arealene samtidig. Insektene må kunne finne alternative næringskilder, men da er det viktig at arealene ikke ligger for langt fra hverandre.

Ønsker økt fokus på mellomrommene

– Vi må få økt fokus på mellomrommene i kulturlandskapet, forteller Pedersen. Her må vi alle bidra. Kanskje bør det utvikles egne handlingsplaner og tilskuddsordninger for «mellomrommene».

Statens vegvesen har jobbet bra med vegkantene, men kunnskapen om hva som finnes i de andre mellomrommene er generelt lav.

– I dag har skjøtsel av mellomrommene oftest som mål å hindre spredning av uønskede organismer inn på jordet, eller å hindre gjengroing. Fremover bør vi i større grad også fokusere på skjøtsel som fremmer biologisk mangfold og positive bidrag til landskapet.

– Arealtilskudd kan være en mulighet for å sikre skjøtsel av mellomrommene, for eksempel slik at de arealene som har begynt å gro igjen, kan opprettholdes som åpne og artsrike.​ Der produksjonen legges om til mer fulldyrket areal bør man etablere eller skjøtte tilstøtende areal med engpreg.​