Fra grasplen til ugrashage

Korsmos moderniserte ugrashage er et samarbeid mellom NIBIO, NMBU og Vitenparken. Den vil bli benyttet i undervisning av studenter, næring og forvaltning, og i formidling til allmenheten. Hele 63 forskjellige ugrasarter skal pryde ugrashagen, som er designet av landskapsarkitektene ved NMBUs Eiendomsavdeling.

Biologi og bekjempelse av ugras vil være en sentral del av formidlingen, men ugras kan også være nyttige planter, blant annet som viktig kilde til pollen og nektar for nyttedyr som pollinatorer og skadegjørernes naturlige fiender. Dette vil også få fokus i ugrashagen.

Forskningssjef Ingeborg Klingen ved NIBIO forteller at sammen med Korsmos vakre ugrasplansjer og informative bøker, vil den nye ugrashagen bli en attraksjon både for besøkende og undervisningsgrupper på Campus Ås. 

NIBIO er eier av «Korsmos ugrasplansjer» - en serie med usedvanlig vakre og detaljerte botaniske plansjer fra 1930-tallet, produsert av Emil Korsmo og tegneren Knut Torkildsen Quelprud, og et fåtall andre tegnere. Disse plansjene er godt kjent internasjonalt og brukes i dag som undervisningsverktøy i flere europeiske land.

Lars Olav Brandsæter som underviser i ugraslære ved NMBU forteller at Korsmo også systematiserte ugraset på en ny måte, i biologiske grupper, etter hvor lenge de lever, formeringsmåte og type rotsystem. Det er viktig for å forstå hvordan de ulike ugrasene kan bekjempes, sier han.

Ugrasforsker Wiktoria Kaczmarek-Derda ved NIBIO forteller at mange av artene inngår i forskningsprosjekter, og da er det praktisk å ha hagen rett i nærheten fordi den kan nyttes til faglige diskusjoner med samarbeidspartnere og andre besøkende. Hagen blir også en fin kilde til små referansesamlinger i forbindelse med forskningsaktiviteter vi driver med.