Løpebiller holder skadedyr og ugras i sjakk

20030606ef0053

Løpebille. Foto: Erling Fløistad.

Løpebiller tar for seg både av skadedyr, som snegler og midd, og ugras i frukthager og bed. Dette gjør dem til noen av de mest nyttige insektene i hagen vår.

Løpebillene har store øyne, lange bein og kraftige kjever. De er glupske rovdyr som tar for seg av de mange skadedyrene som finnes i åkre, frukthager og grønnsaks- og blomsterbed. Noen spiser til og med brunsnegler, mens andre arter spiser ugrasfrø. Løpebillene er derfor en insektgruppe som kan hjelpe oss med å holde både skadedyr og ugras i sjakk.

20031214ef0011
Løpebillen Agonum dorsale. Foto: Erling Fløistad.

275 arter i Norge

Artsdatabanken har registrert 275 arter av løpebiller i Norge. De finnes i hele landet, helt fra fjæra og opp på høyfjellet. De voksne billene hos nattaktive arter gjemmer seg om dagen, og kommer ut på jakt om natta. Larvene lever og jakter i jorda. 

- De fleste løpebilleartene er opportunistiske rovdyr som spiser mange typer byttedyr, sier Nina Svae Johansen, insektforsker ved NIBIO. 

Hun forteller at dietten til løpebiller ikke er undersøkt godt nok. Men det kan se ut til at noen arter spiser omtrent alt de kommer over av insekter og andre smådyr, bare de klarer å overmanne dem. Andre kan ha preferanser for en viss type byttedyr. 

- De store artene lever av byttedyr som snegler, sommerfugllarver- og pupper og meitemark, mens de små artene holder seg til mindre bytter som bladlus, midd og spretthaler, opplyser Svae Johansen.

ef-20140916-084441
Løpebille som spiser snegleegg. Foto: Erling Fløistad.

Spiser små brunsnegler

Laboratorieforsøk ved Universitetet i Bergen viser at tre av de vanlige løpebilleartene spiser både egg og unge brunskogsnegler. Så langt kan en antyde at løpebillene bidrar til å holde store sneglebestander nede når sneglene er små. Etter hvert som sneglene blir større, mister billene dessverre appetitten på dem. 

 

Bra med biller i hagen

Det er lurt å legge til rette for at løpebillene trives og oppformerer seg i hagen. Billene har behov for varige skjulesteder der de voksne kan gjemme seg, og der larver og voksne kan overvintre, for eksempel urørt mark i eller rundt hagen. Dette kan være et bed med flerårig og tett vegetasjon som høyt gras, stauder og bunndekkeplanter, en bit naturtomt eller ei blomstereng.

- I grønnsakhagen og under bærbusker og frukttrær kan du legge et jorddekke av kompost, kvist, halm, grasklipp og annet organisk materiale, sier Svae Johansen.

Hvis du reduser jordbearbeidingen til et minimum, vil dette øke overlevelsen av egg og larver. Kombinerer du urørt jord med jorddekke, får du et godt miljø for løpebillene.

KONTAKTPERSON
Løpebiller

Latinsk navn: Carabidae

Insektgruppe: Orden biller (Coleoptera)

Utseende/Kjennetegn: Størrelsen på de voksne billene varierer fra art til art fra 2 millimeter til 4 centimeter. Hodet har store øyne, kraftige kjever og lange, trådformede antenner. Kroppen er mørk brune eller svart - særlig hos de nattaktive billene. Dagaktive biller kan ha en metallisk glans i f.eks. lilla eller grønt, mens andre kan være mere fargerike. Billene har oftest et mønster av furer, groper eller «vorter» langs dekkvingene som kan være artstypisk. Mange av artene har sammenvokste dekkvinger og mangler eller har reduserte flyvevinger og kan ikke fly. Men de har lange bein og er desto raskere til å bevege seg på bakken.

Larvene har et tydelig kitinisert hode som gjerne er brunt, med kraftige kjever og velutviklede bein slik som de voksne.

Økologisk rolle: Predator

Betydning for hagen: Nyttedyr

Hvor finner du den: Det er registrert 275 arter av løpebiller i Norge og det finnes løpebillearter over hele landet.

Bytte: Noen løpebillearter spiser omtrent alt de kommer over av insekter og andre smådyr, bare de klarer å overmanne dem. Andre kan ha preferanser for en viss type byttedyr. Eksempler på byttedyr: Bladlus, bringebærbille, gulrotflue, løkflue, kålflue, stankelbein, sommerfugllarver (f.eks. liten frostmåler, jordfly og kålfly), spretthaler, midd o.a. edderkoppdyr, snegler (inkl. brunsnegl!) og meitemark. Det er særlig de byttedyrartene og stadiene som befinner seg på bakken som spises, men noen arter spiser også byttedyr som sitter på plantedeler nær bakken.

 

Kilde: Nina Svae Johansen, forsker entomologi, NIBIO.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.