Resistens - også utfordring i norsk landbruk

Så langt er det påvist resistens hos rundt 30 viktige planteskadegjørere i Norge. Næringen rapporterer stadig om nye mistanker om resistens, og det blir færre godkjente plantevernmidler på grunn av skadelige bivirkninger på miljø og mennesker. I tillegg utvikles få nye midler. Derfor er det svært viktig å sørge for at midlene som fortsatt er tilgjengelige, beholder virkningen når andre ikke-kjemiske tiltak ikke hjelper.

I prosjektet RESISTOPP har forskere ved NIBIO sett på plantevernmiddelresistens under norske klimatiske forhold. Resultater i prosjektet viser blant annet at norsk landbruk har et større resistensproblem enn tidligere antatt.

– Det gjelder ikke bare resistens mot enkeltpreparater, men vi har eksempel på sopp som kan være resistent mot opptil 5-6 midler, sier Arne Stensvand, seniorforsker og leder for RESISTOPP. 

Prosjektet har også hatt som mål å innhente mer kunnskap om gode anti-resistensstrategier, samt kunnskap om overlevelse og tilpasning.

NIBIO har samarbeidet med Norsk Landbruksrådgiving, blant annet for å se på forekomst av resistent gråskimmel i norske og utenlandske jordbærsmåplanter, og testet småplanter i to år. De fant resistens mot gråskimmel hos begge.  Noen prøver hadde 100 prosent resistens mot enkelte plantevernmidler.

Forskerne har også avdekket resistens mot flere såkalte lavdosemiddel hos åtte ulike ugrasarter.

Stensvand sier at forskning, rådgivning og dyrkere står sammen om å ønske en ny utvikling.

– Bruk av plantevernmiddel er siste steg. Nøkkelen til dette er først og fremst å bruke ikke-kjemiske metoder for å forebygge og bekjempe angrep av planteskadegjørere så mye som mulig.