Forsker på antibiotikaresistens ved å studere avløpsvann

– Én helse-konseptet anerkjenner den gjensidige avhengigheten mellom mennesker, dyr og miljø. Skal vi ta tak i mange av vår tids store utfordringer knyttet til folkehelse, dyrehelse og miljøhelse, må vi se disse i et helhetlig perspektiv og samhandle på tvers av etablerte sektorer, sier professor Yngvild Wasteson ved NMBU Veterinærhøgskolen. Hun leder det fireårige forskningsprosjektet CORNELIA.

Avløpsvann, slam og gjødsel sprer bakterier

Antimikrobiell resistens (AMR), er én slik stor og alvorlig helseutfordring, Antimikrobiell resistens betyr motstandsdyktighet mot antimikrobielle midler, slik som antibiotika.

AMR er en høyaktuell trussel for både human- og veterinærmedisinen. Bruk av antimikrobielle midler er ansett som den viktigste drivkraften for utvikling og spredning av resistens, og gener som koder for de samme resistensegenskapene, er i mange tilfeller beskrevet å forekomme hos bakterier isolert fra mennesker, dyr og miljø.

– I CORNELIA vil vi studere hvordan utvikling og spredning av AMR skjer mellom bakterier fra mennesker, dyr og miljø. Våre forskningsspørsmål bygger på at avløpsvann, slam og gjødsel er en smeltedigel for møter mellom disse bakteriene, og at forholdene her ligger godt til rette for utvikling av flere resistente varianter. Bakteriene vil kunne overføres fra avløpsvann og slam til jord og vann og videre tilbake til matkjedene, forklarer Wasteson.

Tverrfaglig samarbeid

– For å studere samspillet mellom mennesker, dyr og miljø og hvordan dette påvirker forekomst og spredning av smittestoffer og AMR, er det viktig med tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid, sier hun.

Prosjektet er et samarbeid mellom flere utdannings- og forskningsinstitusjoner og bedrifter.

– I CORNELIA har vi satt sammen forskere med kompetanse fra alle de tre Én helse-sektorene, og koplet sammen miljøer som er vant til å jobbe med enten et biologisk eller teknologisk utgangspunkt, forklarer Wasteson.

Innovative løsninger

Forskerne studerer ikke bare problemer knyttet til AMR, men er også opptatt av hvordan de kan bidra med løsninger for å redusere AMR-utslipp, og hvordan utviklingen av resistens i samfunnet kan følges.

– Vi jobber sammen med to nye selskaper som skal teste ut innovative løsninger for å redusere mengden av AMR som slippes ut fra avløpssystemer og renseanlegg. Vi vil også utvikle strategier som bør ligge til grunn for et mulig framtidig nasjonalt overvåkningsprogram for AMR i miljøet, parallelt med eksisterende programmer for mennesker, dyr og mat.

NIBIO har ansvaret for en egen arbeidspakke

– NIBIO er også involvert i det nye prosjektet, forteller seniorforsker Hans Geir Eiken.

– Vi skal blant annet ta i bruk og videreutvikle en ny DNA-chip for å oppdage antibiotikaresistens i ulike miljøprøver. Vi skal også måle forekomsten av antibiotikaresistens i jord, husdyrgjødsel, slam og jordlevende organismer. Dessuten skal vi studere hvordan antibiotikaresistente gener og bakterier overlever i jord over tid.

– Som en del av prosjektet vil vi gjennomføre feltforsøk i jord der vi ser på om ser om antibiotikarestistens holder seg over tid, forsvinner eller kan overføres mellom bakterier med ulik dyrking og gjødsling.