Soppresistent salat med CRISPR-teknologi

I Norge omsettes det isbergsalat for omtrent 400 mill. kr i året. Rundt 35 prosent av denne salaten er produsert her i landet.

Storknolla råtesopp kan imidlertid være et stort problem i salatåkeren. I mange områder ødelegges 20-30 prosent av avlingene av denne soppen. Råtesopp bekjempes vanligvis med kjemiske soppmidler, men disse er ikke alltid effektive.

Nå jobber forskere ved NIBIO med genredigeringsteknologien CRISPR for å utvikle isbergsalat som er resistente mot sopp som storknolla råtesopp og gråskimmel, som et miljøvennlig alternativ til sprøytemidler.

Forskerne bruker CRISPR til å lage små mutasjoner i gener som man antar gjør plantene mottagelige for soppangrep, slik at disse ikke lenger virker. Dette er gener som ligner på gener med denne funksjonen i andre planter.

– Når disse «mottagelighetsgenene» er slått ut, forventer vi at plantene er mer resistente mot soppangrep. I tillegg gjør vi egne analyser av hvilke gener som aktiveres eller slås av når salatplantene smittes med sopp, sier Tage Thorstensen, forsker ved NIBIO.

Ved å bruke spesielle dataprogrammer kan de beregne den antatte funksjonen til de ulike genene og dermed finne nye potensielle mottagelighetsgener. Så velges de mest lovende genene ut og blir redigert med CRISPR slik at de blir inaktive. De genredigerte plantene testes deretter for resistens mot soppsykdom for å sjekke om de er mer resistente enn ikke-redigert salat.

– Disse redigerte salatplantene vil ikke kunne skilles fra vanlige konvensjonelle planter utover den nye resistente egenskapen. De inneholder heller ikke genmateriale fra andre arter slik som tradisjonelle genmodifiserte planter, forklarer Thorstensen.