Forslag til oppmyking av genteknologiloven kan gi genredigerte produkter i Norge

Forslaget til et nytt regelverk for regulering av genmodifiserte organismer (GMO) fra Bioteknologirådet, som blir lagt frem i dag, vil legge opp til å differensiere dagens regelverk ved å nivådele godkjenningskrav. Det betyr at omfanget av den genetiske endringen og egenskaper til produktet avgjør om det er tilstrekkelig med meldeplikt eller behov for en grundigere vurdering og godkjenning.

De siste årene har nye metoder for genmodifisering skapt debatt om regulering av GMO. Dette gjelder ikke minst for den mye omtalte CRISPR-metoden, som gjør det mulig å gjøre genetiske endringer i planter, dyr og mikroorganismer, også uten å sette inn arvemateriale fra andre arter.

Blir lettere for mindre aktører

Tage Thorstensen fra NIBIO er en av forskerne i Norge som i dag benytter CRISPR-teknologi i forskning med mål om å produsere jordbær og issalat som er motstandsdyktig mot sykdommer. Han er svært positiv til forslaget om lovendring.

- Ut i fra det som har kommet ut i media så langt er dette historisk og veldig positivt. Forslaget går ut på at det skal bli en nivådeling der det vil bli mindre streng regulering av genredigerte planter og dyr enn av tradisjonell GMO, dvs. forenklede krav til dokumentasjon og konsekvensutredning, sier Thorstensen.

Han påpeker at genredigering er en mye mer effektiv teknologi enn de tradisjonelle fordelingsmetodene som benyttes i dag, og sier at dersom lovendringen går gjennom betyr det at vi raskere vil kunne få genredigerte planter og dyr på markedet.

- For forskningen betyr det at det vi forsker på faktisk kan bli kommersialiserte produkter. Dette er veldig positivt, blant annet for mindre aktører. Dagens strenge lovgivning gjør det praktisk talt umulig å få en godkjenning av genredigerte produkter i Norge - i tillegg til at de omfattende dokumentasjonskravene gjør det svært dyrt. Dersom lovendringen går gjennom vil det kreve mye mindre dokumentasjon når det gjelder sikkerhet og konsekvenser lignende det som gjelder for konvensjonelle sorter, som igjen gjør det billigere og mer overkommelig for en liten aktør å få produkt til marked. I dag er det kun store selskaper som har råd til dette, sier Thorstensen.

Han mener Norge nå har en gyllen sjanse til å ta en lederrolle i bruken av genredigering i Europa, nå etter at EU nylig vedtok at genredigerte produkter skal reguleres like strengt som GMO.