Import av fôr kan true norsk plantehelse

Grovfôret til norske husdyr består hovedsakelig av gras og høy, men også halm. Import av slikt fôr er imidlertid ikke uten risiko for norsk plantehelse. Med på lasset kan det nemlig være planteskadegjørere som ugras, insekter, virus, bakterier, nematoder og sopp som har potensiale til å gjøre stor skade på både avlinger og planter om de får spre seg.

NIBIO har foretatt en vurdering av plantehelserisiko og skrevet en rapport for Mattilsynet i forbindelse med import av høy og halm fra EU og tredjeland til Norge.

– Det kan se ut til at soppsjukdommer, enkelte ugras og nematoder vil være en større utfordring enn bakterier, virus og insekter, sier Hanne Skomedal, avdelingsleder for virus, bakterier og nematoder ved NIBIO. Det er hun som har koordinert rapporten.

Ved import av fôr fra nærliggende land, vil det være en mindre risiko. Sannsynligheten for at skadelige arter kan etablere seg, vil være større enn ved import fra områder med større geografisk avstand.

– Og import fra områder med større geografisk avstand, for eksempel USA og New Zealand som har et klima som tilsvarer det norske, vil utgjøre en større risiko for etablering av nye arter enn import fra områder med klima som skiller seg vesentlig fra det norske, påpeker Skomedal.

Eksempler på potensielle blindpassasjerer som utgjør en risiko er blant annet soppen Tilletia indica som forårsaker sotsjukdommen «Karnal bunt» på hvete og rughvete, nye raser av soppsjukdommer vi allerede har, samt ugrasarter som ikke finnes her. Det vil også være en risiko å få inn individer av eksisterende arter som har annen genetisk bakgrunn, eller at eksisterende arter sprer seg til nye plasser i landet.