30 år med overvåking av skogens helse

Den norske skogskadeovervåkingen ble opprettet blant annet som en følge av den omfattende skogdøden i Mellom-Europa på midten av 1980-tallet. Som en del av den europeiske skoghelseovervåkingen måles trærnes helsetilstand på i alt 2600 målepunkter rundt om i landet. Det blir som en nasjonal helseundersøkelse – der en gruppe mennesker følges gjennom hele livet – og det tas blodprøver som kan si noe om befolkningens helsetilstand.

Men trær har ikke blodårer, så det er kronetilstanden som vurderes. Greiner og nåler eller blader utgjør trærnes krone, og trærnes helse bedømmes derfor ut fra en vurdering av trekronenes tilstand.

– Nedsatt kronetetthet vil gjenspeile graden av stress eller skade treet har blitt utsatt for, forklarer NIBIO-biolog og soppekspert Volkmar Timmermann.

På tre steder i landet har forskerne etablert overvåkingsflater der det gjøres mye mer intensive og detaljerte undersøkelser. Der er det satt opp nedbørsmålere som samler regnvann for å sjekke blant annet surheten (pH) i nedbøren. I tillegg foretas det målinger av det vannet som renner ned fra trærne, kronedrypp. Også vannet i jorda under trærne blir samlet inn og analysert for innhold av næringselementer, aluminium, pH og svovel- og nitrogenforbindelser. I tillegg gjøres det målinger av barnålenes kjemi og trærnes tilvekst, samt analyser av vegetasjonen.

Men, skogskadeovervåkingens faste registreringer er ikke alltid nok for å kunne avsløre nye skadegjørere. Derfor er det viktig at de som ferdes i skogen har øynene med seg og rapporterer om skader på trær. En måte å rapportere skader på er gjennom nettportalen skogskader.no.