- Vi trenger institusjoner som dere!

I 2019 er det hundre år siden Landsskogtakseringen ble etablert, som det første nasjonale skogtakseringsprogrammet i verden.

Etableringen skyldes en utbredt bekymring for skogtilstanden på begynnelsen av 1900-tallet. Det ble antatt at hogsten på den tiden ikke var bærekraftig og at de norske skogene gikk «med stormskridt mot undergangen», slik det ble advart fra Agnar Barth i en artikkel i Tidsskrift for Skogbruk i 1916. Året etter bevilget Stortinget midler til å etablere en nasjonal skogtaksering. Dermed kunne man sette i gang planleggingen og det første fylket ble taksert i 1919.

I dag ble hundreårsjubilanten feiret med et jubileumsarrangement ved Vitenparken i Ås. Et variert knippe av foredragsholdere, ga et innblikk i den samfunnsmessige betydningen av at myndighetene for hundre år siden valgte å etablere et nasjonalt skogovervåkingsprogram.

Heldig vedtak

Landbruk- og matminister Olaug Bollestad var blant de første til å hylle «hundreåringen»:

- Stortinget gjorde mange kloke vedtak tidlig på 1900-tallet. De kunne selvsagt ikke vite hvor kloke de var, men når vi nå – år etter år – har kunnet feire hundreårsjubileer for Vestlandets forstlige forsøksstasjon i 2016, Det norske skogforsøksvesen i 2017 - og endelig i år Landsskogtakseringen – så må vi kunne konkludere med at dette er blant Stortingets heldige vedtak, fastslo hun i sin hilsningstale.

Bollestad påpekte at det norske skogbruket har tatt ut mer enn én milliard kubikkmeter tømmer i løpet av de hundre årene vi nå feirer.

- Rent hypotetisk er tømmerverdien av et slikt kvantum mange hundre milliarder kroner og ringvirkningene i samfunnet er selvfølgelig enda større. Selv om jeg ikke tar sjansen på å si et tall her er det åpenbart at skogene våre har vært med å bygge opp lokalsamfunn og distrikter over hele landet, sa ministeren.

- Vi må også kunne slå fast at en ressursforvaltning der vi samtidig både har bortimot tredoblet stående kubikkmasse i skogen og høstet over én milliard kubikkmeter i løpet av en hundreårs periode, er bærekraftig, la Bollestad til.

Viktig for balanserte løsninger

Ministeren trakk frem at data fra Landsskogtakseringen viser at vi har mer gammel skog enn for hundre år siden, flere store trær enn for hundre år siden og mer død ved enn for hundre år siden. Og at denne utviklingen har skjedd parallelt med det store uttaket av tømmer.

Hun påpekte også at vern av skog i dag er et viktig ledd i den samlede skogforvaltningen.

- I regjeringsplattformen har vi derfor skrevet at vi vil "verne 10 prosent av skogen" … og at "vernet skal gjennomføres på en slik måte at det får minst mulige konsekvenser for avvirkningen og skognæringens bidrag til det grønne skiftet".

- Jeg er overbevist om at data og informasjon fra Landsskogtakseringen og skogbruksplanleggingen blir viktig for å finne de gode og balanserte løsningene her, sa Bollestad.

Viktig før og fremover

Hun understreket hvor viktig skogressursene har vært for landet vårt, og at de fremdeles vil spille en viktig rolle framover.

- De er fornybare – trærne kommer igjen og igjen – og vi trenger å høste disse rikdommene til beste for landet og næringene som utnytter ressursene.

- Landsskogtakseringen i Norge var verdens første i sitt slag og vi har dermed i dag verdens eldste og lengste tidsserier med skogdata. Dette gir en stor trygghet for de veivalg vi skal gjøre framover, sa ministeren og avsluttet med en hyllest til alle som har gjort en innsats gjennom årenes løp:

- Jeg vil både gratulere og takke Landsskogtakseringen for innsatsen og ønske lykke til i neste hundre år – det trenger Norge, avsluttet hun.