Ny oversikt over vernet skog i Norge

Landsskogtakseringen ved NIBIO har i snart 100 år overvåket skogen i Norge. Skogareal, kubikkmasse og tilvekst, driftsforhold og miljøtilstand er noen av de mange variablene som måles på hver av de 13 000 skogflatene som inngår i Landsskogtakseringens landsdekkende nettverk av prøveflater.

Hver prøveflate besøkes én gang hvert femte år. Resultatene av målingene gjennom disse femårige omdrevene publiseres i rapporter slik som «Skogen i Norge», «Bærekraftig skogbruk i Norge» og i form av ulike fylkesoversikter. Målingene fra de senere årene er dessuten tilgjengelige på internett.

I 2012 ble Landsskogtakseringens rutenett fortettet ytterligere, med etablering av flere nye prøveflater i skog som er vernet. Gjennom fem-års perioden 2012-2016 har samtlige av disse nye prøveflatene fått besøk av Landsskogtakseringens personale, og resultatene er samlet inn, analysert og publisert i rapporten «Arealrepresentativ overvåking av skogvernområder gjennom Landsskogtakseringen».

- Ved hjelp av en slik arealrepresentativ oversikt kan man overvåke hvordan skogvernet fanger opp variasjonsbredden i norsk skog, forklarer Gro Hylen, en av forfatterne bak skograpporten.

Rapporten viser at vernet skog utgjør i alt 4891 kvadratkilometer, noe som er fire prosent av det totale skogarealet i Norge. Nær tre prosent (2,9 prosent) av produktiv skog i Norge er vernet, mens nærmere sju prosent (6,7 prosent) av den uproduktive skogen er vernet. I vernet produktiv skog er også over 70 prosent av arealet i hogstklasse 5 (voksen, hogstmoden skog), mens tilsvarende tall for all skog er cirka 40 prosent.

Landsskogtakseringens registreringer viser dessuten at fordelingen av gran, furu og lauvskog er omtrent lik i vernet skog som i skogen generelt.

- Men, det er mer dødt trevirke i vernet skog enn i skog generelt – både i hogstklasse 5 og totalt, påpeker Hylen.

- Det er også en større andel biologisk gammelskog på produktiv mark i vernet skog enn i skog generelt.

Mer død ved og gamle trær i vernet skog

Mange av artene som lever i skogen er knyttet til spesielle livsmiljø. Metoden Miljøregistreringer i Skog (MiS) er et skreddersydd verktøy for skogbruksplanleggingen, hvor man registrerer såkalte nøkkelbiotoper som har spesielt verdifulle kvaliteter for artsmangfoldet. Siden metoden ble lansert for 17 år siden er det registrert over 100 000 MiS-arealer. 86 000 av disse er valgt ut som miljøfigurer fordelt på over 70 000 nøkkelbiotoper, samt 7300 forekomster av hule løvtrær, som en del av det miljøsertifiserte skogbruket.

Forekomst av de ulike MiS-livsmiljøene registreres også på Landsskogtakseringens prøveflater, både i vernet skog og på øvrig skogsmark. Resultatene viser at MiS-livsmiljøene «liggende død ved», «stående død ved» og «gamle trær» forekommer hyppigere i vernet skog enn i skog generelt.

- De andre MiS-livsmiljøene, som ikke i samme grad er knyttet til gammel skog, forekommer like hyppig utenom verneområdene, forklarer Hylen.

- I volum tømmer utgjør vernet skog litt over tre prosent (3,4 prosent) av det totale stående volumet. Mesteparten av denne skogen står på såkalt lave og midlere boniteter – altså ikke på svært gode vokseområder, avslutter Hylen.