Hopp til hovedinnholdet

Verdens første fagskoleutdanning i bærekraftige matopplevelser

Lovise Steinrud_1_cropped

Foto: Lovise Myrnes Steinrud.

– Samfunnet trenger fagpersoner med en helthetlig forståelse for de utfordringer verden står ovenfor med hensyn til matproduksjon og forbruk. Det mener NIBIO-forsker Eva Narten Høberg. For første gang blir det nå mulig å studere bærekraftig matproduksjon ved en høyere yrkesfaglig utdanning.

Har du tenkt over hvor mange fagfolk med ulik ekspertise som er medvirkende til at maten havner på middagsbordet? Langs hele verdikjeden fra jord og fjord til bord, har vi et stort antall bransjeovergripende aktører som bidrar med sin spesialkunnskap.

Nylig ble verdens første fagskoleutdanning i bærekraftige matopplevelser godkjent av NOKUT – nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen. Nå jobbes det for fullt med å skaffe finansiering, og hvis alt går etter planen, kan fagteknikere i bærekraftige matopplevelser, for første gang uteksamineres ved Nordland fagskole før sommeren 2023.

Lovise Steinrud_2.JPG
Nytt studie skal gi studenter kunnskap om hele verdikjeden til bærekraftig matproduksjon og forbruk. Foto: Lovise Myrnes Steinrud.

Et studie av selve grunnlaget for verdikjeden

Eva Narten Høberg er matkulturforsker og fagansvarlig for studietilbudet. Hensikten med studiet er å gå tilbake til selve grunnlaget for verdikjeden. Gjennom melka gir Høberg oss eksempler på hva utdanningen berører av tverrfaglighet.

– Vi må ha kunnskap om produksjonsgrunnlaget i norsk natur, og om hvilke ressurser som kreves for å produsere maten vår. Hva kjennetegner for eksempel fordøyelsen til grasspisende dyr, som kua? Hvordan kan vi produsere melk samtidig som vi tar hensyn til kulturlandskapet, biologisk mangfold, klima, dyrevelferd og ernæringskvaliteten i melka? Hvordan kan vi behandle og foredle melka på ulike måter? Hvilke konserveringsmetoder ble benyttet før og nå – og hvorfor? Hva gjør melkesyrebakteriene med melka, og hva betyr dette for holdbarhet, smak og tarmhelse?

– Det nye studiet vil innebære økt kompetanse og bevisstgjøring rundt natur- og kulturverdiene som forvaltes. Studentene vil lære hvordan mat- og matproduksjon henger sammen med bærekraftsprinsippene, og hvordan denne innsikten kan formidles videre, forklarer hun.

Marianne Myrnes Steinrud_Vikgården AS og Rolf Jøran Forsmo, MVS.JPG
Marianne Myrnes Steinrud (t.v.), eier og driver av Vikgården AS, og Rolf Jøran Forsmo (t.h.), studierektor for naturbruksutdanningen ved Mosjøen vgs. Foto: Eva Narten Høberg.

Helgeland først ut

Dette studiet kunne vært lansert hvor som helst, og kanskje ser vi starten må et nytt fagfelt med en kompetanse som hele verden trenger. At Mosjøen er først ut er ikke tilfeldig. En gruppe matentusiaster har samarbeidet i mange år. Sammen utgjør de en ressursgruppe med bred fagkompetanse.

Per Theodor Tørrissen er kokk og lærer ved Mosjøen videregående skole. I tillegg er han leder for prosjektet ArktiskMat – en møteplass for både unge og etablerte kokker og andre matpersoner som ønsker innsikt i hva bærekraftig, arktisk mat innebærer.

– Hensikten med å koble studentene med internasjonale kokker og matpersoner, er å øke kompetansen og stoltheten innen matfaget. Samtidig har ArktiskMat satt Mosjøen og Helgeland på det internasjonale matkartet, mener Tørrissen.

Tørrissen understreker at en viktig faktor for den oppmerksomheten prosjektet har fått, har vært samarbeidet med Vikgården AS, et gammelt handelshus med røtter tilbake til 1880-tallet.

– Vikgården representerer et unikt kulturmiljø, med dens beliggenhet i Sjøgata i Mosjøen. Bedriftens mangeårige satsing på bærekraftige matopplevelser, både som kompetansetilbyder og opplevelsesbedrift, er av uvurderlig betydning i dette arbeidet, samtykker også Høberg.

ressursgruppe og prosjektgruppe 23.5. Foto. Per Einar Steinrud.JPG
Ressursgruppa består av mennesker med bred fagkompetanse og stort engasjement for matfaget. Foto: Per Einar Steinrud.

Tverrfaglighet er nøkkelen

– Studiet skal gi studentene praktisk og teoretisk kompetanse om utvalgte tema i alle ledd i verdikjeden, fra produksjon av råvarer, foredling og tilberedning fram til matopplevelse, forteller Høberg. Tverrfaglighet er selve nøkkelen til å forstå hva bærekraftig matopplevelser innebærer.

Gjennom denne tverrfaglige paraplyen får studentene innsikt i matproduksjon før og nå. De får innblikk i biologien og biokjemien bak råvarene, kostholdsretninger med fokus på helse og ernæring, trender, markedssegment, konseptutvikling og opplevelsesdesign, samt formidling av mat og måltid.

– Formidlingsaspektet er en ny dimensjon i det hele, påpeker Høberg. Etter fullført utdanning vil studentene kunne formidle hva bærekraftige matopplevelser innebærer, der hele verdikjeden ivaretas.

Else Samuelsen Nordland fagskole (2).JPG
Else Samuelsen, rådgiver ved Nordland fagskole. Foto: Eva Narten Høberg.
Fakta

En bærekraftig matopplevelse skal gjennom formidlende matopplevelser inspirere og berike publikum med kunnskap og innsikt om hvordan mat- og matproduksjon henger sammen med bærekraftige prinsipper.

Fagskole i Bærekraftige matopplevelser er et utdanningstilbud innen bioøkonomi, som handler om verdiskaping basert på fornybare ressurser. Natur- og kulturverdier representerer disse ressursene, og potensialet for verdiskaping i lokalsamfunn over hele landet er stort og ubenyttet. For å lykkes med en slik verdiskaping, kreves samarbeid, nettverk og kompetanse som redskap i produktutviklingen.

– Den faglige godkjenningen er et nåløye som vi er stolte av å ha kommet igjennom såpass raskt, sier Else Samuelsen, rådgiver ved Nordland fagskole. Uten det gode samarbeidet med NIBIO, Mosjøen videregående skole, Vikgården AS og en kunnskapsrik ressursgruppe, hadde ikke dette vært mulig!

En viktig del av historien er studietilbudet «Mat og matkultur» som ble tilbudt ved Høgskolen i Nesna i samarbeid med NIBIO (den gang Bioforsk) i årene 2005-2014. Eva Narten Høberg ved NIBIO var også den gang fagansvarlig for utdanningstilbudet. Den splitter nye utdanningen bygger på erfaringer herfra.

Målgruppe for studiet

Utdanningen retter seg mot en relativt ny bransjeovergripende målgruppe som er i fortsatt framvekst, bestående av aktører langs verdikjeden fra jord og fjord til bord. Verdikjedeperspektivet er et viktig satsingsområde, som gjenspeiles i FNs bærekraftsmål og i flere nasjonale og regionale strategier innen mat, kultur og reiseliv.

Behovet understøttes også i «Matnasjonen Norge», som er etablert som en politisk ramme for næringsutvikling og verdiskaping med utgangspunkt i sunn og trygg norsk mat, med en visjon om at Norge i 2030 bl.a. er internasjonalt kjent for en spennende matkultur med råvarer i verdensklasse og der mat er en kilde til matglede, stolthet og fellesskap.

Samlinger over hele landet

Utdanningen er nettbasert med tre obligatoriske samlinger per semester. Studieturer er en sentral del av samlingene, og legges til bedrifter der undervisning, erfaringsutveksling, kartleggingsarbeid og produkt-/konseptutvikling vil foregå i sine rette element. Samlingene vil kunne legges til bedrifter i hele landet.

Utdanningen tilbys som halvtidsstudie, tilpasset studenter i arbeid. Dette innebærer 15 studiepoeng per semester. Tidligere erfaringer viser at det uformelle nettverket som skapes mellom studentene, representerer en stor nytteverdi. Man blir godt kjent når man møtes, utveksler erfaringer og ikke minst utvikler egne og vurderer andres matopplevelser.

Eva med saueslakt (3).jpg
Vi trenger kunnskap om produksjonsgrunnlaget i norsk natur, og om hvilke ressurser som kreves for å produsere maten vår, sier Eva Narten Høberg, matkulturforsker i NIBIO. Foto: Privat.
Per Theodor Tørrissen, mosjøen vgs.jpeg
Per Theodor Tørrissen vil bidra til å øke unge kokkers kompetanse og stolthet for matfaget. Foto: Morten Klausen.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.