Gullet på julebordet

Alle molteplukkeres drøm er å få oppleve en myr som bugner av gule, modne molter. Realiteten for de fleste av oss er heller lange vandringer med ti bær her, og fem bær der. Det gjør bæra vi finner dyrebar og de spares til de riktig fine anledninger. Mange sparer dem helt til jul, og serverer dem som prikken over i-en etter julemiddagen.

Et spørsmål mange stiller seg på sine vandringer over moltemyra, er hvorfor er det så få bær å finne når det er så mange planter i blomst om våren? Vi har snakket med to forskere i NIBIO, biolog Inger Martinussen og ekspert innen matkultur Eva Narten Høberg. De gir svar på noen av molteplantens mysterier.

Få hunnplanter fører til lite bær

– Rundt 80 til 90 prosent av alle blomsterplanter er såkalte hermafroditter, forteller Martinussen. Det betyr at blomsten har både hann- og hunndeler. Fordelen med det er at de kan formere seg selv, eller ved hjelp av pollen fra en hvilken som helst naboplante av samme art.

Molter er imidlertid særbu. Det betyr at blomsten er enkjønnet. For at det skal bli moltebær trenger hunnplanten pollen fra en hannplante. Problemet er:

– I moltemyrer er det gjerne en overvekt av hannplanter. Som oftest er det bare rundt 30 prosent hunnplanter. Derfor vil man kunne se mye blomster i et område om våren, men lite bær når man kommer tilbake med moltespanna senere på sommeren.

Forskerne har testet ut effekten av å plante ut hunnplanter i moltemyr.

– Resultatene var veldig positive, med mer enn dobbelt så mye bær i myra etter utplanting, forteller Martinussen. Fire ulike sorter av molter er godkjent til utplanting, hvorav to er hunnsortene fjellgull og fjordgull. Disse eies av Graminor og blir oppformert og plantet ut.

Dette kunne vært løsningen som ga oss gode molteår, men så enkelt er det likevel ikke.

– Plantene må pleies og tas godt vare på siden molteplantene ikke er så konkurransedyktige. Blir det for tørt vil den bli utkonkurrert av gras og andre ville bær, og blir det for fuktig vil myrulla ta over. Molteplanten må ha det ganske fuktig, men den kan ikke stå i vann. I tillegg må det være gode værforhold for pollinerende insekter, og godt klima under modning.

Ett moltebær består av mange fruktemner som alle må pollineres

Har du lurt på hvorfor enkelte molter står der med bare ett småbær i stedet for sin vanlige samling? Igjen ligger svaret i molteplantens sårbarhet for værforholdene under pollinering.

Tenk deg at hvert enkelt moltebær består av mange små fruktemner. For at bæra skal bli store og fulle av småbær slik vi gjerne vil se dem, må hvert enkelt fruktemne pollineres. Mye vind og regn og lite insekter under pollineringa, kan dermed føre til bær med bare ett, to eller tre såkalte "øyne".

Livsviktig ressursfordeling

Kanskje nettopp fordi molta kan være vanskelig å finne, blir den ansett som en eksklusiv råvare. I Nord-Norge er det lovpålagte regler rundt moltebær.

– Vi har funnet nøye beskrivelser av hvordan grunneiere skulle organisere rettferdig fordeling av både molter og tyttebær i henhold til matrikkelen før 1841, forteller Eva Narten Høberg.

Da var bær en viktig del av selvbergingshusholdet. Slik er det ikke på samme måte i dag, men loven holder likevel en beskyttende hånd over molta i nord.

– En grunneier som kan bevise skattbar inntekt av molter, kan nekte andre å plukke bær på eiendommen sin. Ellers er allemannsretten klar på at all utmark skal være tilgjengelig for alle.

Høberg er opprinnelig fra Toten, men har bodd på Helgeland i hele sitt voksne liv. Hun lar seg fascinere av normer og regler rundt delingen av myras gull, og underholde av nordlendingenes trang til å verne om molteressursen.

– Da jeg selv ble grunneier på Dønna på Helgeland, fikk jeg raskt innblikk i at det er klare regler for skikk og bruk knyttet til moltebæra. Jeg var ute og plukket molte sammen med mannen min, men ble raskt stoppet da jeg passerte grensa til naboeiendommen. Det er rett og slett ansett som dårlig folkeskikk å plukke molter på andres eiendom, så derfor måtte jeg nøye meg med å se lengselsfullt etter de gule fristelsene på andre siden av gjerdet.

Vi finner kilder med målsetting om at vinterlageret for en gård skulle bestå av 150 kg konserverte ville bær. Det betyr at bær utgjorde en viktig del av kostholdet i nord – også utenom høytid. Og det er nok ikke så rart når vi ser på innholdsstoffene i molter.

Hindrer skjørbuk

Fra 1500- til 1700-tallet var skjørbuk relativt vanlig, særlig blant sjøfolk som var på havet lenge uten tilgang på grønnsaker. Årsaken kom av mangel på C-vitaminer i kosten.

Molter er naturlig rike på C-vitaminer, noe som gjør bæra verdifulle i et land hvor det ikke alltid har vært overflod av appelsiner og grønnsaker. Det var derfor ikke uvanlig at sjøfolk fra nord hadde med seg en tønne molter om bord på skipet.

Inneholder nyttige konserveringsmidler

I likhet med tyttebær inneholder molte et naturlig konserveringsmiddel som heter benzosyre. Derfor holdt moltebæra seg godt både på havet og i andre matlagre.

– Benzosyra gjør at molter kan konserveres uten bruk av sukker, forteller Høberg. Utover 1800-tallet ble sukker mer tilgjengelig, men før den tid måtte man finne andre metoder. Benzosyra bidro til at bæra ikke mugnet og ble ødelagt. I tillegg var det vanlig å koke molte og andre bær. Varmebehandlingen medførte at sporene og mikrobene på yttersiden av bærene ble drept, noe som styrket konserveringen.

Slik holdt moltebæra en god kvalitet over lang tid, og var en viktig kilde til at både sjøfarerne og andre holdt seg friske.

Frister det med ferske molter til jul?

I dag er det vanlig å fryse bæra for så å ta dem opp like før jul. Det smaker ikke helt det samme som de ferske bæra fra i sommer, men det er mer enn godt nok. Men om vi kunne velge, ville vi ikke da valgt ferske bær på julaften? Forskerne har testet om det kan være effektivt å dyrke molter i veksthus. Siden molter krever så mye av vekstforholdene, er det ikke utenkelig at de kan gjøre seg bra under kontrollerte forhold i veksthus.

– Vi testet blant annet om vi kunne ha flere bærsesonger i løpet av ett år, forteller Martinussen. Vi fant at du kan ha bær tre ganger i løpet av året, men vi anbefaler bare to for å ikke stresse plantene.

Martinussen er likevel våken for at mange kan være skeptiske til å gi slipp på den tradisjonelle molteplukkinga. Det skal være litt ressurskrevende å få tak i molta, og man skal måtte gjøre en ekstra innsats. Det er en del av tradisjonen, vår kulturarv, og det er det som gjør molta eksklusiv.

Spørsmålet Martinussen stiller seg er: Kan vi snu våre vaner. Og enda viktigere – kan vi tenke oss en utvidet bruk av molter utover juledesserten. Mulighetene er mange innen mat og drikke, men også i kremer og såpe.