Gullet på julebordet

Multekrem-MP-67072- Foto_Mari_Svenningsen

Tjue prosent av Norges befolkning foretrekker moltekrem til juledesserten. Dette ifølge en undersøkelse gjort av MatPrat for to år siden. Foto: Mari Svenningsen/Matprat.no.

Jula er selve høytiden for moltebær. Moltekrem, moltesyltetøy, moltelikør. Det finnes mange variasjoner, og nordmenn har sterke tradisjoner rundt bruken av molter nå i disse juletider. Men vet du hvorfor man ofte finner mange molteblomster, men lite bær. Og vet du at molter har blitt kalt Nordens appelsin?

Alle molteplukkeres drøm er å få oppleve en myr som bugner av gule, modne molter. Realiteten for de fleste av oss er heller lange vandringer med ti bær her, og fem bær der. Det gjør bæra vi finner dyrebar og de spares til de riktig fine anledninger. Mange sparer dem helt til jul, og serverer dem som prikken over i-en etter julemiddagen.

Et spørsmål mange stiller seg på sine vandringer over moltemyra, er hvorfor er det så få bær å finne når det er så mange planter i blomst om våren? Vi har snakket med to forskere i NIBIO, biolog Inger Martinussen og ekspert innen matkultur Eva Narten Høberg. De gir svar på noen av molteplantens mysterier.

cloudberry-bush-produces-2130046_1920.jpg
Moltebær (Rubus chamaemorus). Foto: Pixabay.

Få hunnplanter fører til lite bær

– Rundt 80 til 90 prosent av alle blomsterplanter er såkalte hermafroditter, forteller Martinussen. Det betyr at blomsten har både hann- og hunndeler. Fordelen med det er at de kan formere seg selv, eller ved hjelp av pollen fra en hvilken som helst naboplante av samme art.

Molter er imidlertid særbu. Det betyr at blomsten er enkjønnet. For at det skal bli moltebær trenger hunnplanten pollen fra en hannplante. Problemet er:

– I moltemyrer er det gjerne en overvekt av hannplanter. Som oftest er det bare rundt 30 prosent hunnplanter. Derfor vil man kunne se mye blomster i et område om våren, men lite bær når man kommer tilbake med moltespanna senere på sommeren.

Forskerne har testet ut effekten av å plante ut hunnplanter i moltemyr.

– Resultatene var veldig positive, med mer enn dobbelt så mye bær i myra etter utplanting, forteller Martinussen. Fire ulike sorter av molter er godkjent til utplanting, hvorav to er hunnsortene fjellgull og fjordgull. Disse eies av Graminor og blir oppformert og plantet ut.

Dette kunne vært løsningen som ga oss gode molteår, men så enkelt er det likevel ikke.

– Plantene må pleies og tas godt vare på siden molteplantene ikke er så konkurransedyktige. Blir det for tørt vil den bli utkonkurrert av gras og andre ville bær, og blir det for fuktig vil myrulla ta over. Molteplanten må ha det ganske fuktig, men den kan ikke stå i vann. I tillegg må det være gode værforhold for pollinerende insekter, og godt klima under modning.

Molteblomst_hann_Norsk genressurssenter_Finn Måge.jpg
Hannblomst av molte. Foto: Finn Måge/Norsk genressurssenter.
Molteblomst_hunn_Norsk genressurssenter_Finn Måge.jpg
Hunnblomst av molte. Foto: Finn Måge/Norsk genressurssenter.

Ett moltebær består av mange fruktemner som alle må pollineres

Har du lurt på hvorfor enkelte molter står der med bare ett småbær i stedet for sin vanlige samling? Igjen ligger svaret i molteplantens sårbarhet for værforholdene under pollinering.

Tenk deg at hvert enkelt moltebær består av mange små fruktemner. For at bæra skal bli store og fulle av småbær slik vi gjerne vil se dem, må hvert enkelt fruktemne pollineres. Mye vind og regn og lite insekter under pollineringa, kan dermed føre til bær med bare ett, to eller tre såkalte "øyne".

 

Livsviktig ressursfordeling

Kanskje nettopp fordi molta kan være vanskelig å finne, blir den ansett som en eksklusiv råvare. I Nord-Norge er det lovpålagte regler rundt moltebær.

– Vi har funnet nøye beskrivelser av hvordan grunneiere skulle organisere rettferdig fordeling av både molter og tyttebær i henhold til matrikkelen før 1841, forteller Eva Narten Høberg.

Da var bær en viktig del av selvbergingshusholdet. Slik er det ikke på samme måte i dag, men loven holder likevel en beskyttende hånd over molta i nord.

– En grunneier som kan bevise skattbar inntekt av molter, kan nekte andre å plukke bær på eiendommen sin. Ellers er allemannsretten klar på at all utmark skal være tilgjengelig for alle.

Høberg er opprinnelig fra Toten, men har bodd på Helgeland i hele sitt voksne liv. Hun lar seg fascinere av normer og regler rundt delingen av myras gull, og underholde av nordlendingenes trang til å verne om molteressursen.

– Da jeg selv ble grunneier på Dønna på Helgeland, fikk jeg raskt innblikk i at det er klare regler for skikk og bruk knyttet til moltebæra. Jeg var ute og plukket molte sammen med mannen min, men ble raskt stoppet da jeg passerte grensa til naboeiendommen. Det er rett og slett ansett som dårlig folkeskikk å plukke molter på andres eiendom, så derfor måtte jeg nøye meg med å se lengselsfullt etter de gule fristelsene på andre siden av gjerdet.

Vi finner kilder med målsetting om at vinterlageret for en gård skulle bestå av 150 kg konserverte ville bær. Det betyr at bær utgjorde en viktig del av kostholdet i nord – også utenom høytid. Og det er nok ikke så rart når vi ser på innholdsstoffene i molter.

 

Hindrer skjørbuk

Fra 1500- til 1700-tallet var skjørbuk relativt vanlig, særlig blant sjøfolk som var på havet lenge uten tilgang på grønnsaker. Årsaken kom av mangel på C-vitaminer i kosten.

Molter er naturlig rike på C-vitaminer, noe som gjør bæra verdifulle i et land hvor det ikke alltid har vært overflod av appelsiner og grønnsaker. Det var derfor ikke uvanlig at sjøfolk fra nord hadde med seg en tønne molter om bord på skipet.

 

Inneholder nyttige konserveringsmidler

I likhet med tyttebær inneholder molte et naturlig konserveringsmiddel som heter benzosyre. Derfor holdt moltebæra seg godt både på havet og i andre matlagre.

– Benzosyra gjør at molter kan konserveres uten bruk av sukker, forteller Høberg. Utover 1800-tallet ble sukker mer tilgjengelig, men før den tid måtte man finne andre metoder. Benzosyra bidro til at bæra ikke mugnet og ble ødelagt. I tillegg var det vanlig å koke molte og andre bær. Varmebehandlingen medførte at sporene og mikrobene på yttersiden av bærene ble drept, noe som styrket konserveringen.

Slik holdt moltebæra en god kvalitet over lang tid, og var en viktig kilde til at både sjøfarerne og andre holdt seg friske.

 

Frister det med ferske molter til jul?

I dag er det vanlig å fryse bæra for så å ta dem opp like før jul. Det smaker ikke helt det samme som de ferske bæra fra i sommer, men det er mer enn godt nok. Men om vi kunne velge, ville vi ikke da valgt ferske bær på julaften? Forskerne har testet om det kan være effektivt å dyrke molter i veksthus. Siden molter krever så mye av vekstforholdene, er det ikke utenkelig at de kan gjøre seg bra under kontrollerte forhold i veksthus.

– Vi testet blant annet om vi kunne ha flere bærsesonger i løpet av ett år, forteller Martinussen. Vi fant at du kan ha bær tre ganger i løpet av året, men vi anbefaler bare to for å ikke stresse plantene.

Martinussen er likevel våken for at mange kan være skeptiske til å gi slipp på den tradisjonelle molteplukkinga. Det skal være litt ressurskrevende å få tak i molta, og man skal måtte gjøre en ekstra innsats. Det er en del av tradisjonen, vår kulturarv, og det er det som gjør molta eksklusiv.

Spørsmålet Martinussen stiller seg er: Kan vi snu våre vaner. Og enda viktigere – kan vi tenke oss en utvidet bruk av molter utover juledesserten. Mulighetene er mange innen mat og drikke, men også i kremer og såpe.

KONTAKTPERSON
15.jpg
the-nature-of-the-3352134_1920.jpg
Moltebær med mange "øyne". Foto: Pixabay.
Treøye_Norsk genressurssenter_Finn Måge_cropped.jpg
Moltebær med tre "øyne". Foto: Finn Måge/Norsk genressurssenter.
Ettøye_Norsk genressurssenter_Finn Måge_cropped.jpg
Moltebær med ett "øye". Foto: Finn Måge/Norsk genressurssenter.
Hårek på Tjøtta - en vikings bane

Eva Narten Høberg forteller om en tid da fordeling av molter og utmarksressurser var blodig alvor. Hun forteller om Hårek på Tjøtta, vikinghøvdingen som var med og ledet bondehæren under Slaget på Stiklestad hvor Olav den Hellige ble drept, og som omsider fikk sin bane mer eller mindre etter et molteoppgjør.

– Det begynte da Hårek sine menn var i Åsvær og sanket molter, dun og egg. De ble oppdaget av mennene til Grankjell fra Dønnesgodset, som mente de eide rettighetene i Åsvær. Mennene barket sammen og tapet ble stort for Hårek sine menn. Hårek ble så sint at han sendte folk ut på hevntokt. De brant ned gården på Dønnes, og med den brant Grankjell inne. Dette glemte aldri sønnen til Grankjell, som med årene ble kongens assistent i Nidaros. Mange år senere reiste Hårek til kongsgården i Nidaros for å be om tilgivelse for et syndefullt liv. Der fikk etterkommeren til Grankjell sin hevn. Han stod klar ved kongsporten og kløyvde hodet til Hårek med øks.

Nå var de kanskje litt mer løsslupne med øksene før i tiden, og vi er kommet langt siden moltekonflikter ble løst ved å brenne gårder og kløyve skaller. Fremdeles kan imidlertid molteplukkere risikere å møte på biske grunneiere og andre molteplukkere som ikke vil ha konkurranse om gullet til julebordet.

Tjøttaspelet 2018_cropped.jpg
Håreks menn kommer hjem etter at Grankjells menn banket dem opp. Striden om hvem som har rett til molte, dun og egg i Åsvær, fører til mordbrannen på Dønnes. Fra Tjøttaspelet 2018. Foto: Eva N. Høberg.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.