Velg riktig havresort og reduser faren for soppgifter

En tallerken havregrøt er en frokostklassiker for mange av oss. Det er både billig og godt, og dessuten har forskning påvist at å spise havre kan ha flere helsegevinster. Blant annet har havre positive helseeffekter på tarmfloraen, er kolesterolsenkende, i tillegg til å inneholde mange viktige vitaminer og mineraler.

I Norge er havre vår tredje viktigste kornart. Også fra et dyrkingsperspektiv har havreplanten flere positive egenskaper. Havre er mer robust enn mange andre kornarter - for eksempel er den mindre utsatt for sykdomsangrep og tåler skrinnere jord bedre enn andre kornarter.

Noen år har imidlertid kornbransjen hatt praktiske og økonomiske utfordringer knyttet til angrep av Fusarium i havre. Fusariumsoppene produserer nemlig mange ulike soppgifter som kan være helseskadelige for dyr og mennesker.

Tiltak for å redusere forekomsten av soppgifter

NIBIO har lenge arbeidet med å identifisere og formidle tiltak som kan bidra til å redusere forekomsten av sopp og soppgifter i norsk korn og sikre tryggere mat og fôr i Norge. 

Gjennom det fireårige samarbeidsprosjektet «Trygg Havre» har forskere og samarbeidspartnere jobbet med å øke muligheten for en mer effektiv utnyttelse av havre som råvare, og bidra med virke­midler for å øke andelen av korn av høy kvalitet til mat og fôr. 

Internasjonalt har det vært stort fokus på å foredle frem kornsorter som er lite utsatt for soppgiften deoksynivalenol (DON). I Nord-Europa har vi tidvis også forekomst av HT-2 og T-2 toksiner i havre. Disse soppgiftene er giftigere enn DON.

– I prosjektet ønsket vi derfor å finne frem til havresorter med lave nivå av både DON og HT2+T2, forklarer NIBIO-forsker Ingerd Skow Hofgaard.

– Fra 2011 har det vært pristrekk i havre ved høyt innhold av DON. Det er innført grenseverdier for innhold av DON i korn til mat og fôr. Imidlertid er det ikke alltid samsvar mellom innhold av DON og andre soppgifter i korn, påpeker hun. 

Havresortene rangerer ulikt for forskjellige soppgifter

Forskning ved NIBIO, NMBU og planteforedlingsselskapet Graminor viser at enkelte havresorter som generelt har hatt lave nivåer av DON, kan være spesielt utsatt for HT2 og T2. Disse soppgiftene produseres av sopparten Fusarium langsethiae. 

– I 2014 fikk vi mistanke om at havresortene rangerte ulikt for forskjellige soppgifter som er vanlig forekommende i norsk havre. Vi observerte at havresorten Odal, som var «lovende» på grunn av lavt innhold av DON, faktisk hadde det høyeste nivået av HT2+T2-toksiner. Dette hadde ikke blitt fanget opp da det bare var forekomst av DON som var kartlagt i disse sortene, sier Skow Hofgaard.

Hun forteller at disse resultatene la grunnlaget for prosjektet «SafeOats»/ «Trygg Havre», hvor forskerne nå har dokumentert at Odal er en spesielt risikoutsatt sort når det gjelder HT2+T2-toksiner.

– Odal har spesielt høyt nivå av HT2+T2 i forhold til de andre markedssortene, mens sorten Vinger har et lavere innhold av mykotoksiner. I «Trygg Havre» har Graminor og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) gjennomført egne studier som viser samme trend, legger NIBIO-forskeren til.

– Våre resultater viser at rangering av havresorter med hensyn til forekomst av Fusarium langsethiae og HT2+T2 ikke alltid samsvarer med rangering etter innhold av Fusarium graminearum og DON.  Det er derfor nødvendig med separate tester for å fastslå risikoen for HT2+T2 toksiner i havre.

Nyttig ny kunnskap

– Prosjektet har også frembragt ny kunnskap om biologien til F. langsethiae, sier Skow Hofgaard.

– Denne kunnskapen gjør det mulig å iverksette mer målretta tiltak for å redusere risiko for mykotoksiner i havre. Vi har også utviklet metoder for å kartlegge resistens mot F. langsethiae i havre slik at mottakelige genotyper kan fases ut.

Data innsamlet i prosjektet har også gjort det mulig for forskerne å utvikle en matematisk modell som kan beregne utviklingsstadium av havre basert på sådato og værforhold.

– Dette kan bli et hjelpemiddel for å forutsi dato for blomstring av havre og dermed tidspunkt for en eventuell behandling med soppmidler for å redusere risiko for Fusarium-infeksjon, forklarer hun.

En annen erfaring fra prosjektet er at utsortering av smått korn kan redusere innholdet av mykotoksiner i kornpartier. Analyser av havreprøver viste at innholdet av HT2+T2 ble redusert med omkring 50 % etter frasortering av små kjerner (15-20 % reduksjon i partivekt), noe som dermed kan forbedre kornkvaliteten.

Fokus på formidling

Resultater fra prosjektet har blitt formidlet til bransjen, både gjennom foredrag og publikasjoner, samt at analyseresultater fra dette og andre prosjekt årlig videreformidles til Sortsnemda som grunnlag for godkjenning av nye havresorter.

– Dersom en sort er spesielt mottakelig for angrep av Fusarium og utvikling av mykotoksiner godkjennes den ikke, sier Skow Hofgaard.

– Vi ser at i den samme perioden som disse resultatene er formidlet til bransjen, har markedsandelen av mottakelige sorter som blant annet Belinda og Odal gått ned. Samtidig har markedsandelen av sorten Vinger, med generelt lave nivå av mykotoksiner, gått opp.

Hun sier det er gledelig at økt dyrking av havresorter med moderat resistens mot Fusarium, kombinert med redusert dyrking av mottakelige sorter, nå bidrar til å redusere smittepresset og dermed redusere risikoen for mykotoksiner i norsk korn.

– Noe som igjen bidrar til trygg mat og trygt fôr i Norge, avslutter Skow Hofgaard.