Hopp til hovedinnholdet

Prosjekt «Trygg havre» undersøker mystisk soppsjukdom

ef-20120813-134015.jpg

Havreåker. Foto: Erling Fløistad.

Ny fusariumsopp gir forskerne hodebry. Havreplanten smittes uten synlige symptomer og ingen vet hvor sporene kommer fra.

Kornbransjen har gjennom flere år hatt store praktiske og økonomiske utfordringer knyttet til forekomst av Fusarium og mykotoksiner i korn. Fra 2011 har det vært pristrekk i havre ved høyt innhold av soppgiften deoksynivalenol (DON). Det er innført grenseverdier for innhold av DON i korn til mat og fôr. Imidlertid er det ikke alltid samsvar mellom innhold av DON og andre soppgifter i korn. 

Forskning ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og planteforedlingsselskapet Graminor, viser at enkelte havresorter som får lite DON, kan inneholde mye av toksinene HT2 og T2. Disse mykotoksinene er vesentlig mer giftige enn DON og produseres av en nylig identifisert soppart, Fusarium langsethiae

plh-2010-0039.jpg
Fusarium langsethiae, mycel og sporer. Foto: Jafar Razzaghian, NIBIO.


Mangler kunnskap om soppens biologi

I det nye prosjektet «TryggHavre/Safe­Oats» vil NIBIO, i samarbeid med NMBU, Graminor, Lantmännen og Kimen såvarelaboratoriet frembringe ny kunnskap om biologien til F. langsethiae. Foreløpige studier ved NIBIO viser at HT2+T2 utvikles under andre dyrkingsforhold enn DON. Prosjektet har som mål å utvikle metoder for å kartlegge resistens mot F. langsethiae i ulike havresorter. 

F. langsethiae oppfører seg litt annerledes enn de andre Fusarium-soppene vi finner i norsk korn. Vi finner soppsporer av F. langsethiae i lufta, men vet ikke hvor sporene kommer fra, og hvor soppen overvintrer. Korn fra havreplanter som er smitta med denne soppen kan ha mye av mykotoksinene (HT2+T2), selv om plantene ikke ser sjuke ut.

 

Skal bidra til økt utnyttelse av havre

– Denne soppen er en mysteriesopp sier forsker Ingerd Skow Hofgaard. – Vi ønsker å finne frem til havresorter som har lave nivå av både DON og HT2+T2 toksiner. Gjennom TryggHavre vil vi identifisere gener som aktiveres i havreplanta under infeksjon med F. langsethiae, og forhåpentligvis identifisere gener som har betydning for plantenes resistens mot denne soppen. Vi vil dessuten undersøke om innhold av F. langsethiae og HT2+T2 påvirker såkornkvaliteten i havre. 

SafeOats har som mål å øke mulighetene for en mer effektiv utnyttelse av havre som råvare, og bidra med virke­midler for å øke andelen av korn av høy kvalitet til mat og fôr. 

Prosjektet starter 1. mai, og går over 4 år.

ef-20160427-114125.jpg
Oppstartmøte for Trygg havre-prosjektet på Ås, med representanter fra alle samarbeidende institusjoner. Foto: Erling Fløistad.
Finansiering

Prosjektet "Trygg havre / SafeOates"er finansiert av Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri, med bidrag fra Graminor, Felleskjøpet Agri, Felleskjøpet Rogaland Agder, Fiskå Mølle Moss, Lantmännen, Norgesmøllene, Strand Unikorn og KIMEN.

 

Prosjektmedlemmer

  • NIBIO
  • Norges miljø- og biovitenskaplige universitet (NMBU)
  • GRAMINOR AS
  • KIMEN SÅVARELABORATORIET AS
  • Lantmännen for Division Lantbruk
  • FELLESKJØPET AGRI SA
  • FELLESKJØPET ROGALAND AGDER SA
  • FISKÅ MØLLE MOSS AS
  • STRAND UNIKORN AS
  • NORGESMØLLENE AS  

 

Samarbeidspartnere

  • Harper Adams University, England
  • Julius Kühn Institute, Tyskland

 

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.