Utvikler nasjonalt grønnstrukturkart

Det offentlige kartgrunnlaget i Norge har så langt manglet kart som skiller ut områder med vegetasjon innenfor bebygde områder. I september vedtok imidlertid Geovekst-forum at FKB-Grønnstruktur skal bli et nytt Geovekst-datasett. Et slikt nasjonalt grønnstrukturkart vil være et nyttig redskap for en rekke fagmiljøer innen offentlig og privat sektor.

De grønne arealene er viktige

Divisjonsdirektør i NIBIO, Hildegunn Norheim, forteller at de grønne arealene har mange ulike funksjoner.

– De tar opp og fordrøyer nedbør, binder karbon, er viktige for biologisk mangfold, og bidrar til å regulere temperatur. I tillegg er de grønne områdene viktige for rekreasjon og folkehelse.

– Vi har detaljerte kart over veier, baner og bygninger for bruk i teknisk prosjektering og saksbehandling. Vi har kart over arealtyper tilpasset behov for arealplanlegging og saksbehandling innen jord- og skogbruk. Men det er mange grønne arealer i de bebygde områdene som til nå ikke har kommet fram i kartet. I tillegg får vi frem de grå arealene som grusveier og områder belagt med asfalt og stein innenfor det bebygde arealet.

Samarbeidet i Geovekst gjør kartet mulig

NIBIO har utviklet metoden og så langt har instituttet levert grønnstrukturkart på oppdrag for blant annet Oslo, Drammen og Tønsberg kommuner.

– For å sikre at alle kommuner får samme informasjon om grønne arealer i bebygde områder, vil NIBIO gjennom Geovekst-samarbeidet etablere et grønnstrukturkart for bebygde områder i hele landet.  Bebygde områder omfatter tettsteder med randsone, men også hyttefelt. Det hadde ikke vært mulig å få til et nasjonalt datasett uten det gode samarbeidet i Geovekst. Det sikrer en standardisering av datasettet og avklarte vedlikeholdsrutiner, fortsetter Norheim.

Grønnstrukturkartet får mange bruksområder 

Grønnstrukturkartet vil kunne brukes til mange formål, men det må være oppdatert. Derfor er det viktig at grønnstrukturkartet kan oppdateres effektivt uten at det kreves store ressurser. Informasjonen i kartet må være sammenlignbar på tvers av kommuner og regioner, slik at det kan brukes til analyser, eller som grunnlag for andre kartprodukter.

– Det legges opp til periodisk og kontinuerlig ajourhold av kartet. I det kontinuerlige ajourholdet vil kommunene kunne legge til mer detaljert informasjon hvis de ønsker det. Det kan for eksempel være hvilket dekke det er på de «grå» områdene. Om det er asfalt eller grus har stor betydning for overvannshåndtering. Kommunene kan også registrere grønne tak på bygninger, forteller overingeniør Bjørn Tobias Borchsenius i NIBIO.

– Basert på et grønnstrukturkart kan det avledes flere temakart. Disse kan for eksempel brukes til å vise klimagassutslipp, arealenes karbonlagring, nedbygging, grønne korridorer, varmeregulering, overvann og flomveier og biomangfold, fortsetter han.

Borchsenius har ansvar for den tekniske utviklingen av kartet. Her forklarer han hvordan kartet lages:

– Grønnstrukturkartet etableres ved bruk av satellittdata med høy romlig oppløsning, nasjonal detaljert høydemodell (NDH) og detaljerte kartdata (FKB-vei, FKB-bygning og FKB-vann).

I tillegg hentes det informasjon fra SSB Arealbruk og FKB-AR5 for å avgrense kartleggingsområde, og for å gi informasjon om jordbruksareal i bebygde områder.

– Produksjonen av kartene foregår i tre steg. Først defineres hva som er grå areal som vei og bygg ved å bruke FKB-data. Deretter deles det gjenstående arealet inn i hva som er grønt og hva som ikke er grønt. Det gjøres ved hjelp av høyoppløselige satellittbilder fra Copernicus-programmet. Til slutt deles det gjenstående arealet inn i tre sjikt etter høyde på vegetasjonen, forklarer Borchsenius.

Skal være klart før påske

Akkurat nå er NIBIO opptatt av å forbedre produksjonsmetoden. Et grønnstrukturkart for hele landet vil være klart før påske. Kartet blir da tilgjengelig i GeoNorge, i Kilden og som WMS-tjeneste. I tillegg skal det være mulig å laste ned kartet for videre utvikling til temakart.