Grønnstruktur

NIBIO har utviklet metoden og produsert grønnstrukturkartet for hele landet.

I påvente av at standardiseringsarbeidet skal ferdigstilles, er det  en foreløpig versjon fra 2024 tilgjengelig på Geonorge, Den versjonen bygger på satellittdataene fra 2021 og inneholder følgende arealtyper: Feltsjikt, busksjikt, tresjikt, utnyttet, bygning, vei, vann og jordbruk. Navn og beskrivelser kan bli endret gjennom arbeidet med standardisering.

Framdrift

Det er et mål at standardiseringsarbeidet er ferdig og produktspesifikasjon er vedtatt i løpet av våren 2025. Etter at vi får tilgang på ny skyfrimosaikk for 2024, vil vi produsere et oppdatert datasett etter ny spesifikasjon.

Følgende datakilder blir brukt:

• Satellittdata med høy romlig oppløsning (VHR-data; very high resolution data)
• Nasjonal detaljert høydemodell (NDH)
• Detaljerte kartdata (FKB-vei, FKB-bygning og FKB-vann).

I tillegg hentes det informasjon fra SSB Arealbruk og FKB-AR5 for å avgrense kartleggingsområde, samt gi informasjon om jordbruksareal i bebygde områder.

Produksjon kan deles inn i tre steg:

Først defineres hva som er «grå areal» ved å bruke FKB data (vei, samferdsel og bygg). Deretter deles det gjenstående arealet inn i hva som er grønt og ikke, ved hjelp av høyoppløselige satellittbilder gjennom Norsk Romsenter. Til slutt deles de grønne arealene inn i feltsjikt, busksjikt og tresjikt, utfra høyde på vegetasjonen.

• Feltsjikt: Areal med vegetasjon der største parten av vegetasjon er under 1 meter.
• Busksjikt: Areal med vegetasjon der største parten av vegetasjon er mellom 1 og 3 meter.
• Tresjikt: Areal med vegetasjon der største parten av vegetasjon er over 3 meter.

Oppdateringsrutiner

Det legges opp til periodisk ajourhold hvert tredje år ved bruk av nye høyoppløselige satellittbilder. I tillegg blir det er årlig vedlikehold der datasettet vil bli oppdatert med nye FKB-data. Geovekstforum har høsten 2024 vedtatt at egenskaper for taktype og overflatetype ikke skal med som opsjoner i FKB-Grønnstruktur, noe som opprinnelig var foreslått.. Det skal imidlertid ses på videre hvordan egenskapene kan håndteres i andre eller egne datasett. 

Bruksområder

De grønne arealene har mange ulike funksjoner. De tar opp og fordrøyer nedbør, de er viktige for biologisk mangfold, og de bidrar til å regulere temperatur, i tillegg til at det er viktig for rekreasjon og folkehelse.

Et nasjonalt grønnstrukturkart vil være nødvendig og nyttig for en rekke fagmiljøer hos kommune, fylkeskommune, Statsforvalter og andre nasjonale aktører, samt private aktører. Basert på et grønstrukturkart kan det avledes flere temakart.