Tjue år med varsling av planteskadegjørere
Denne sesongen feirer «VIPS – Varsling innen Planteskadegjørere» 20 år i bøndenes tjeneste. NIBIO har nylig gjennomført en brukerundersøkelse for å finne ut hvordan norske potetbønder bruker denne offentlig finansierte tjenesten.
Tor Helge Arnevik driver rundt 750 daa jord ved Bringsverd gård i Grimstad. På 300 mål dyrker han poteter som lagres og pakkes på gården. Dette utgjør om lag halve inntekta. Resten kommer fra jordbær og grønnsaker som blant annet omsettes fra egen gårdsbutikk.
Bruker VIPS på flere måter
Økonomien i potetproduksjonen er helt avhengig av god kontroll på tørråten. Dersom denne sjukdommen får fotfeste i åkeren går det fort ut over avlinga, men ikke minst – potetene vi ikke tåle lagring. Fra midt i juni er Tor Helge alltid på vakt. Han følger med på været og meldinger fra sin landbruksrådgiver, Sigbjørn Leidal i NLR Agder. Når det er «tørråtevær» i sikte må han komme seg ut med sprøyta i rett tid, det tar mer enn ei lita stund å sprøyte 300 mål. Beslutningen om å sprøyte er uansett bondens egen, basert på alle tilgjengelige informasjonskilder.
– Når jeg er ferdig med en sprøytejobb bruker jeg VIPS som fasit for å se hvor godt jeg traff, forteller Arnevik.
Gode svar
Dette er en tilbakemelding som gleder Berit Nordskog, forsker og prosjektleder for VIPS i NIBIO.. Hun har nettopp fått på bordet en rapport som undersøker norske potetbønders bruk av VIPS. Rapporten viser at over 60 % bruker VIPS selv, eller mottar rådgiving basert på varsler i VIPS. Andelen som bruker VIPS selv øker med bruksstørrelse.
– Vi gjør slike undersøkelser for å få vite hvor mange som selv bruker tjenestene i VIPS, men også for å få tilbakemelding på hva som kan gjøres bedre, sier Nordskog.
- Jeg er glad for at dyrkere som Arnevik, som er avhengige av å ta riktige beslutninger, bruker VIPS som bekreftelse på egne valg. VIPS er et verktøy for å ta bedre beslutninger i vekstsesongen.
– Å få bekreftelser bygger opp erfaring for å ta gode valg videre. Dette er også en god bruk av VIPS, forklarer prosjektlederen.
Nye svar
Arnevik vil også gjerne få med en annen god nytte han har av VIPS. I omløp med poteter har han også noe korn, for å få nok vekstskifte. Kornet er ikke en viktig kultur for ham, derfor støtter han seg i større grad på VIPS for varsler og meldinger om sjukdommer og skadedyr i korn. Slik får han mer tid til å følge med der det er viktigst for ham, i potetåkeren.
Godt svargrunnlag
Ansvarlig for brukerundersøkelsen, forsker Asbjørn Veidal i NIBIO, kan fortelle at skjema ble sendt ut til alle dyrkere med 2 daa potet eller mer, det vi si 1070 produsenter. Av dem svarte 369 dyrkere på hele eller deler av undersøkelsen.
– For potetdyrkerne er det viktig å produsere poteter av høy kvalitet, å unngå resistensutvikling mot plantevernmidler, ikke belaste miljøet unødvendig og å sikre størst mulig inntekt fra planteproduksjonen, forteller Veidal.
20-årsjubileet til VIPS skal forhåpentligvis markeres med et fagseminar til høsten. Berit Nordskog håper det lar seg gjøre.
KONTAKTPERSON
Berit Nordskog
Forsker
-
Divisjon for bioteknologi og plantehelse
(+47) 920 39 087 berit.nordskog@nibio.no Kontorsted: Ås - Bygg H7
Jubileumsseminar 3. og 4. november 2021
Påmelding her
Fakta om VIPS
Varsling innen planteskadegjørere er en gratis, nettbasert tjeneste for norske bønder. VIPS er utviklet av Norsk landbruksrådgiving og NIBIO. Rådgivningstjenesten registrerer angrep av skadegjørere i felt, mens NIBIO leverer klimadata og tar seg av utvikling, drift og vedlikehold av systemet. Meteorologisk institutt leverer værprognoser som brukes i varslingsmodellene.
I 2021 omfatter tjenesten beregning av behandlingsbehov mot ugras i vårkorn og høstkorn, varsling av bladflekksjukdommer i hvete, byggbrunflekk og grå øyeflekk i bygg, storknolla råtesopp i oljevekster, tørråte i potet, salatbladskimmel, løkbladskimmel, selleribladflekk, stor og liten kålflue, kålfly, håret engtege, gulrotflue, epleskurv, eplevikler, rognebærmøll og gråskimmel i jordbær. VIPS inneholder skadeterskler for vurdering av bekjempingsbehov mot potetsikade, bladlus i korn og rapsglansbille i oljevekster, samt meldinger om overvåking av skadegjørere og fagmeldinger.
Potettørråte
Potettørråte (Phytophthora infestans) er den viktigste sjukdommen i potet i Norge og skyldes en sopplignende organisme som angriper både blad, stengler og knoller. Skadegjøreren overvintrer i settepoteter eller i jorda og gjør mest skade i varmt og fuktig vær. Omtrent halvparten av soppmiddelforbruket i landbruket benyttes til å bekjempe "tørråtesoppen". Det har vært varslingstjeneste for denne skadegjøreren siden på slutten av 1950 tallet.
KONTAKTPERSON
Berit Nordskog
Forsker
-
Divisjon for bioteknologi og plantehelse
(+47) 920 39 087 berit.nordskog@nibio.no Kontorsted: Ås - Bygg H7
Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.
Publikasjoner
Abstract
Formålet med denne rapporten har vært å undersøke: 1) Hva er viktig for potetdyrkere i drifta deres? 2) Hvordan tar de beslutninger om planteverntiltak? 3) Hvordan bruker og vurderer potetdyrkere VIPS? 4) Hvordan skiller de potetdyrkerne som bruker VIPS seg fra de som ikke bruker VIPS? 5) Hvordan vurderer potetdyrkere rammevilkårene for plantevern? og 6) Hva er viktig for framtida til norsk potetproduksjon?....