Ny og mer brukervennlig VIPS før årets sesong

I år er VIPS-landbruk kommet i helt ny utgave. Denne  virker like bra på nettbrett og telefon som på PC. Nettsiden husker nå hva du er interessert i fra gang til gang. Om du dyrker gulrot på Smøla trenger du nå ikke å navigere deg fram med en rekke tastetrykk for å finne «ditt varsel».

- VIPS gir mer informasjon per klikk enn noen gang før, sier systemutvikler Tor-Einar Skog i NIBIO. Nytt av året er også at nettsiden automatisk tilpasser seg om du bruker nettbrett, telefon eller PC. 

- VIPS-landbruk er rett og slett blitt mer brukervennlig, forsikrer prosjektleder Berit Nordskog.

Hvert år jobber forskere i NIBIO med utvikling og etterkontroll av nye matematiske modeller og varsler, for effektiv kontroll med ugras, skadedyr og plantesjukdommer, fordelt på mange ulike prosjekter. Resultatene fra disse prosjektene samles så etter hvert som nye verktøy i VIPS. Disse verktøyene er fritt tilgjengelige for alle som dyrker planter i Norge, som lokale varsler og meldinger om fare for angrep. Norske bønder er også pålagt å bruke slik kunnskap før de eventuelt bruker kjemiske plantevernmidler, i det som kalles et «Integrert plantevern». Det fine med VIPS er at kunnskapen er fritt tilgjengelig på nett for alle som trenger det.

Meldinger fra VIPS på SMS har vært tilgjengelige i flere år, og har kosta 5 kr per melding. I år er dette billigere, nå koster det bare 1 krone per melding. Man kan abonnere på varsler, meldinger og observasjoner innen hver enkelt kultur, på SMS eller e-post. Velger du e-post er tjenesten gratis.

Med den nye utgaven av VIPS-landbruk som lanseres i år, er det også lagt til rette for videre nyutvikling, blant annet på flere språk. Etter denne store oppgraderingen av systemet kan VIPS lettere bidra i tilsvarende systemer i andre land, og dra nytte av utvikling som skjer andre steder.

Norske varslingsmodeller er laget for: bladflekksjukdommer i hvete, grå øyeflekk, byggbrunflekk, storknolla råtesopp, potettørråte, kålfluer, kålfly, salatbladskimmel, løkbladskimmel, selleribladflekk, håra engtege, gulrotflue, epleskurv, eplevikler og rognebærmøll.

Skadeterskler er laget for potetsikade, bladlus i korn, havrebladminerflue og rapsglansbille.

Ugras-siden i VIPS er en versjon av det danske Planteværn Online tilpasset norske forhold. Det er et hjelpemiddel for å beregne behandlingsbehov (kjemisk middel og dose) mot ugras som finnes i den enkelte kornåker. 

Aktuelt denne uka

Denne uka er det observert knoppsprett (grønn spiss) på epletrær i fruktområdene i Ryfylke.

- Dermed starter varsling av epleskurv i VIPS - et viktig hjelpemiddel for fruktdyrkere som trenger å ha kontroll på denne sjukdommen, sier forsker Håvard Eikemo, fagansvarlig for epleskurvvarsling. Epleskurv er en av de viktigste skadegjørerne i eple her i landet.

Varsel om fare for angrep av epleskurv lages med data fra rundt 25 klimastasjoner i viktige fruktdistrikt i Sør-Norge. VIPS har ulike modeller basert på biologiske og klimatiske data for å regne ut fare for angrep av epleskurv. Varslinga starter når 50 % av blomsterknoppene på tidligblomstrende eplesorter som Gravenstein og Summerred er kommet til "grønn spiss". På dette tidspunktet er også de første sporene til skurvsoppen modne og klare til spredning. Tidspunkt for knoppsprett varierer mellom distriktene og blir registrert av Norsk Landbruksrådgiving.

Det er måling av bladfukt og temperatur fra automatiske klimastasjoner som er grunnlaget for varslene som oppdateres hver time. Resultatet presenteres med fargekoder på kartet i VIPS.

Grønne punkt viser at det ikke er fare for infeksjon. Gult indikerer at det kan forventes infeksjon i løpet av de neste timene dersom det fortsetter å være fukt på bladene. Rød farge viser at det er forhold for skurvinfeksjon nå. I VIPS har også en modell for sporemodning gjennom sesongen og varslingsprogrammet RIMpro. Disse gir mer detaljert informasjon om skurvsoppen og fare for infeksjon. I tillegg har VIPS informasjon fra rådgivingstjenesten om fare for infeksjon og råd om eventuelle tiltak. Disse rådene er basert på lokale vurderinger av hvor mottakelige eplesortene er og hvilket utviklingsstadium de er på.