Hopp til hovedinnholdet

VIPS på eksklusiv FN-liste for IT-løsninger med åpen kildekode

ef-20160314-144649-mnt-b_cropped

 

Seniorrådgiver Tor-Einar Skog og forsker Berit Nordskog ved NIBIO, er stolte over at VIPS brukes internasjonalt og er verdsatt av FN. Illustrasjon: Erling Fløistad

NIBIOs nettbaserte plattform for bekjempelse av skadedyr, ugress og sjukdommer i landbruket, VIPS. har blitt valgt ut blant nesten 500 nominerte til en eksklusiv liste over innovative IT-løsninger med åpen lisens.

Ifølge FN er deling av digital innovasjon avgjørende for å bygge en mer rettferdig verden og nå bærekraftsmålene.

Digital Public Goods Alliance (DPGA), er et nytt internasjonalt initiativ ledet av UNICEF, som har blitt opprettet nettopp for å bedre tilgangen til IT-løsninger med åpen kildekode i lav- og middelinntektsland. Som en del av dette arbeidet har DPGA satt opp et eget register med “digitale offentlige fellesgoder” hvor alt fra datasett og applikasjoner til datavisualiseringsverktøy og pedagogiske læreplaner med åpen kildekode skal ligge fritt tilgjengelig. Så langt har 22 plattformer blitt valgt ut til registeret fra rundt 500 kandidater.

Varsling Innen Planteskadegjørere (VIPS) er en av IT-løsningene som kom med på den eksklusive listen. Fra Norge er også MET Norway Weather API (Meteorologisk institutts vær-API) inkludert.

VIPS er en nettbasert varslings- og informasjonstjeneste for integrert bekjempelse av skadedyr, ugress og sjukdommer i jord- og hagebruksvekster utviklet av NIBIO.

 

“One stop shop” for digitale varer

– Tanken er at dette skal være som et supermarked for digitale offentlige goder, gi informasjon og gjøre digitale løsninger lettere tilgjengelig for folk," sier Tor-Einar Skog, seniorrådgiver i NIBIO.

– VIPS har vært et digitalt fellesgode lenge før begrepet ble laget av FN - løsningen har kjørt som en åpen kilde-fellesgode i fem år. Vi har også tilbudt programvaren til samarbeidspartnere på plantehelse over hele verden, blant annet i flere prosjekter med FNs ernærings- og landbruksorganisasjon (FAO) og International Institute of Tropical Agriculture (IITA) for å bekjempe Fall Armyworm.

– Da vi ble nominert, var det full klaff. Vi kvalifiserte oss uten at det var nødvendig med tilpasninger," sier han.

 

Kan spare tid og ressurser

– Ved å bruke VIPS i bunnen, kan forskere og utviklere spare tid og ressurser når de utvikler og iverksetter skadedyrsvarsling, sier Skog.

– Data fra de fleste online-værstasjoner, offentlige værdatanettverk og værmeldinger kan brukes, og på den måten kan skadedyr- og sykdomsmodeller testes og valideres under lokale forhold med flere kilder til inngangsdata. Observasjoner av skadedyr og sykdommer kan enkelt registreres og rapporteres ved hjelp av nettkart, forklarer han.

– Så langt er DPG-registeret bare en liste. Men listen betyr at folk som trenger disse IT-løsningene kan finne dem. Jeg tror listen vil gjøre det enklere å koble brukere og leverandører, påpeker Skog.

kth-20200108-130706.jpg
NIBIO har tilbudt VIPS-programvaren i prosjekter til samarbeidspartnere om plantehelse over hele verden, som for eksempel i et prosjekt med FAO om tiltak for å bekjempe Fall Armyworm. Foto: Karl Thunes

Værdata er avgjørende

I Norge er VIPS tilgjengelig på www.vips-landbruk.no. Nettjenesten er utviklet og administrert i samarbeid med Norsk Landbruksrådgiving (NLR), med støtte fra Landbruks- og Matdepartementet.

– VIPS-tjenesten gir enkel tilgang til informasjon som rådgivere og produsenter trenger for å vurdere behovet for planteverntiltak på et tidlig tidspunkt, sier Skog.

Forskjellige land og områder har imidlertid ulike utfordringer med skadedyr og værforhold.

VIPS har vært og er for tiden en del av flere prosjekter i Afrika og India. Han tror dette forhåpentligvis vil føre til flere skadedyrsvarsler for den sørlige halvkule.

– Selv om VIPS ikke er" plug and play "-programvare, men et avansert system, er det relativt enkelt for organisasjoner å sette opp tjenester i nye land eller regioner. Du må imidlertid ha en veiledningsinstans, rådgivningstjeneste ved et universitet eller lignende som kan sette opp programvare i området du vil bruke den i. En enkelt bonde kan ikke begynne å bruke VIPS. Men når plattformen er i gang, er den grei å bruke for alle.

– For noen få modeller er værdata fra MET Norge tilstrekkelig, men mer nøyaktig og oppdatert værinformasjon gir mer målrettede råd til sluttbrukeren.

– De fleste modeller basert på biologi inkluderer data om tidligere værforhold i vekstsesongen, så uten historiske værdata er det vanskelig å komme med gode varsler, avslutter Skog.

kth-20190429-133908_cropped.jpg
VIPS har vært og er for tiden en del av flere prosjekter i Afrika og India. Dette vil forhåpentligvis resultere i flere varslinger for skadegjørere på den sørlige halvkule. Foto: Karl Thunes
Alle-SDG-fargerRGB.jpg
VIPS
Om VIPS

Varsling Innen Planteskadegjørere (VIPS) er en nettbasert varslings- og informasjonstjeneste utviklet for integrert bekjempelse av skadedyr og sjukdommer i jord- og hagebruksvekster. Tjenesten er åpen og tilgjengelig for alle, men retter seg spesielt mot bønder og rådgivere innen norsk landbruk. VIPS er utviklet av NIBIO og Norsk Landbruksrådgiving (NLR), og har levert varsler om planteskadegjørere på Internett siden 2001.

I 2016 ble det lansert en ny utgave av VIPS for norske brukere. Brukergrensesnittet ble modernisert, og tilpasset for bruk på ulike skjermstørrelser. Data fra de fleste nett-tilknyttede værstasjoner, offentlig tilgjengelige værdata og værprognoser kan brukes til å teste, validere og formidle lokalt tilpassede varsler. 

Daglig drift av VIPS finansieres av Kunnskapsutviklingsmidler fra LMD til NIBIO. I tillegg finansieres informasjonstiltak og kvalitetssikring av VIPS gjennom årlig tildelte prosjektmidler fra Handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler (2016-2020). Større forskningsoppgaver med relevans for VIPS løses i nasjonale og internasjonale forskningsprosjekt.  

 

36.jpg
Værdata fra klimastasjoner som dette gjør at skadedyr- og sykdomsmodeller kan testes og valideres under lokale forhold. Foto: Erling Fløistad

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.