SYNOPS WEB Norge – et nytt miljøverktøy for bondens hverdag

Forskrift om plantevernmidler stiller krav om at brukerne må ta hensyn til risiko for utilsiktede miljøeffekter. Innen integrert plantevern er det også generelle krav om å velge de midlene og metodene som har lavest mulig risiko for helse og miljø. Alle yrkesdyrkere skal begrunne og dokumentere valgene de gjør i en egen plantevernjournal.

– Det finnes flere tiltak for å redusere risikoen for miljøet, forteller avdelingsleder Marianne Stenrød i NIBIO.

– I det nye nettbaserte verktøyet SYNOPS WEB Norge er valgene nå samlet på ett sted. Her kan miljøeffekten av tiltak vurderes sammen med god stedsspesifikk informasjon om jord- og værforhold og plantevernmidlenes egenskaper, som f.eks. nedbrytning, binding og transporthastighet i jorda, forklarer Stenrød.  

På denne måten kan flere ulike plantevernstrategier vurderes opp mot hverandre, og det blir mulig å velge den strategien som har lavest mulig risiko for miljøet på hvert enkelt skifte.

Modellsimuleringer i verktøyet gjør det mulig å vurdere effekten av ulike tiltak for å redusere spredning av plantevernmidler i miljøet.  Tiltak for å redusere overflateavrenning, som jordarbeiding og vegetasjonssoner, og tiltak for å redusere avdrift kan simuleres.

Fordi SYNOPS WEB Norge er knyttet til andre informasjonskilder gir verktøyet også god informasjon om topografi, jordtype og jordegenskaper. Dette er viktig for å identifisere områder som er utsatt for overflateavrenning og beregne avstand til åpent vann, som er avgjørende for miljørisiko ved avdrift fra sprøyting. Disse mulighetene vil være spesielt nyttige sett i forhold til Mattilsynets veiledere om «Tiltak som gir avdriftsreduksjon ved bruk av plantevernmidler» og «Vegeterte buffersoner mot plantevernmidler i overflatevann».

Samarbeid om utvikling og lansering for norske brukere

Arbeidet med SYNOPS WEB Norge har utgangspunkt i et langvarig forskningssamarbeid mellom NIBIO og Julius Kühn Institut (JKI) i Tyskland. Utviklingsarbeidet startet i forskningsrådsprosjektet SMARTCROP i perioden 2015-2019, og videreføres i et prosjekt finansiert over Handlingsplanen for bærekraftig bruk av plantevernmidler (2016-2020). NIBIO gjør nå verktøyet fritt tilgjengelig for alle som en tjeneste på nibio.no.  

– Samarbeidet med JKI vil sikre videre utvikling, samt vedlikehold og oppdatering av tjenesten i årene framover, forteller Marianne Stenrød. Jörn Strassemeyer ved JKI kan fortelle at de parallelt med arbeidet i Norge har utviklet et tilsvarende verktøy for bruk i samarbeidet mellom landbruksrådgivning og bønder i tyske Nordrhein-Westfalen. Vi vil i årene framover dra nytte av dette både med tanke på videre utvikling og praktiske erfaringer med verktøyet.

I NIBIO drar vi nytte av flere eksisterende prosjekter. Vi setter sammen data fra karttjenesten Kilden (kilden.nibio.no), værdatatjenesten LMT (lmt.nibio.no) og plantevernmiddeldatabasen Plantevernguiden (plantevernguiden.no). Datagrunnlaget oppdateres årlig, slik at brukerne kan være trygge på at verktøyet er best mulig tilpasset norske forhold. Brukeren av verktøyet legger selv inn informasjon om kultur og plantevernpraksis på skiftenivå. Modellene som inngår i SYNOPS WEB Norge bruker disse dataene til å modellere miljørisiko for valgt kultur og sprøytepraksis. Konsentrasjoner av plantevernmidler i jord og nærliggende vannforekomster (bekk eller vann) blir beregnet og sammenliknet med giftigheten av midlene for utvalgte organismer i jord og vann.

Funksjonaliteten i SYNOPS WEB Norge – kort fortalt

SYNOPS WEB Norge skal i første rekke hjelpe rådgiveren eller bonden å gjøre en stedstilpassa risikovurdering av en planlagt eller gjennomført plantevernstrategi. Dette vil gjøre det enklere å ta miljøhensyn ved utvikling av plantevernplaner. Ved hjelp av modellene kan brukeren bedre vurdere hvilke tiltak som vil ha best effekt, og få en ny mulighet for å dokumentere sine vurderinger.

Verktøyet har en arbeidsflyt som starter med å (1) opprette ett eller flere «Felt» (som f.eks. kan være et skifte), (2) definere en eller flere «Plantevernstrategier» (som er knyttet til en bestemt kulturvekst) og (3) velge periode for værdata som skal benyttes i modellsimuleringer. Dette  gir en risikovurdering   (4) av en gitt kombinasjon av felt og plantevernstrategi.

Brukeren etablerer selv sine felter/skifter og sine plantevernstrategier med sprøytetidspunkt og benyttet plantevernmiddel, i verktøyet. Dette kan senere deles innenfor en gruppe brukere (arbeidsgruppe) i verktøyet.

Historiske værdata som allerede ligger inne i verktøyet gjør det mulig å kjøre modellen og risikovurderinger med data for ett eller flere år. Slik kan man vurdere hvordan et år med spesielt tørre eller våte værforhold virker inne på miljørisikoen fra plantevernstrategien, eller man kan få et gjennomsnittsuttrykk for miljørisikoen ved å velge flere år med værdata. Modellsimuleringene kjøres i utgangspunktet med data fra nærmeste LMT-stasjon med helårsmålinger.

Når både felt, plantevernstrategi og tidsperiode for værdata er satt, er det klart for å kjøre en risikovurdering. Man velger da ønsket felt og plantevernstrategi, definerer eventuelle tiltak for redusert overflateavrenning og starter modellberegningen. Resultatene fra modellsimuleringen vises i tre tabeller,  oppsummerte resultater, resultat per virksomt stoff og maksimalt simulerte konsentrasjoner.

I tabellene som angir risiko vises høyeste simulerte risiko for akutte og kroniske effekter på organismer i vann, jord og kantsoner. Grønne felt viser lav og svært lav risiko, mens gule felt er moderat risiko. Rød farge vil varsle om høy og svært høy miljørisiko og viser et behov for å velge andre tiltak.