Disputerer om samspillet mellom bladlus i korn og deres naturlige fiender
For å redusere behovet for kjemiske plantevernmidler er det viktig å øke kunnskapen om de ulike skadegjørernes naturlige fiender. I sitt doktorgradsarbeid har Stéphanie Saussure undersøkt hvordan insektpatogene sopp kan påvirke bestanden av bladlus i korn.
Biologisk kontroll er i dag en viktig del av integrert plantevern (IPV). For å beskytte plantene mot skadegjørere manipuleres samspillet mellom skadegjørerne og deres naturlige fiender. Dette kan gjøres på mange ulike måter.
De to viktigste bladlusartene som opptrer som skadedyr på korn i Europa er kornbladlus (Sitabion avenae) og havrebladlus (Rhopalosiphum padi). Begge artene har mange naturlige fiender, inkludert flere arter av intsektpatogene sopp i gruppen Entomophthoromycotina. Særlig har de to artene Pandora neoaphidis og Entomophthora planchoniana vist seg lovende til bruk innen biologisk kontroll.
Kan smitte mellom ulike bladlus
Stéphanie Saussure har blant annet studert hvilke faktorer som er viktige for å få til en vellykket soppinfeksjon av bladlusene. Hun har også gjennomført laboratorieforsøk for å finne ut i hvilken grad soppen P. neoaphidis kan smitte mellom kornbladlus og havrebladlus.
- Resultatene viser at smitte fra en art til en annen er mulig, men at den sannsynligvis foregår asymmetrisk. Det vil si at sopp fra kornbladlus dreper flere kornbladlus enn havrebladlus, og at kornbladlusa også drepes raskere, forteller Saussure.
- Vi fant også at høyere temperatur førte til høyere dødelighet blant soppinfiserte bladlus, men temperaturen påvirket ikke hvor lang tid det tok å drepe bladlusa, ei heller bladlusas fruktbarhet. Disse resultatene er viktige for å kunne forstå og modellere den epidemiologiske utviklingen av P. neoaphidis i ulike bladlusarter i korn.
Flere faktorer viktige for vellykket smitte
Saussure brukte også modellering og såkalt sensitivitetsanalyse for å studere hvilke faktorer som i størst grad påvirker soppens evne til å fremkalle sykdom og død.
For den epidemiske utviklingen av soppen i modellen var det særlig viktig hvor lenge soppdrepte bladlus kunne fungere som smittekilde. Andel soppinfiserte bladlus som koloniserte høsthvete var den faktoren som i størst grad førte til redusert avlingstap som følge av økt biologisk kontroll.
Samarbeidsprosjekt
SMARTCROP-prosjektet ledes av Ingeborg Klingen (NIBIO). Hun er også veileder for Saussure. Veiledergruppen har ellers bestått av hovedveileder Richard Meadow (NMBU), samt Therese With Berge (NIBIO) og Anne-Grete Roer Hjelkrem (NIBIO).
Avhandlingen til Stéphanie Saussure har fått tittelen «Interactions between the cereal aphid pests Sitobion avenae and Rhopalosiphum padi and their fungal natural enemies”. Saussure har vært doktorgradsstudent (PhD) ved NMBU siden oktober 2015, og arbeidet er utført ved NIBIO, Divisjon for bioteknologi og plantehelse.
Stéphanie Saussure holder sin prøveforelesning og forsvarer doktorgraden fredag 30. august 2019 i auditoriet ved Senter for klimaregulert planteforsking (SKP), NMBU, Ås.
KONTAKTPERSON
DISPUTAS
Stéphanie Saussure (32 år) kommer fra Metz i Frankrike. Hun har en MSc i Agronomi med spesialisering innen plantevern og miljø ved Montpellier SupAgro i Frankrike. Hun ble ansatt ved NIBIO i SMARTCROP-prosjektet, som er finansiert av BIONÆR programmet i Forskningsrådet, i mai 2015. Deretter begynte hun umiddelbart med doktorgraden som var knyttet til Institutt for plantevitenskap (IPV) ved NMBU.
Stéphanie Saussure vil forsvare sin doktorgradsavhandling «Samspill mellom kornbladlus (Sitobion avenae), havrebladlus (Rhopalosiphum padi) og deres naturlige fiender i korn» ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) fredag 30. august.
Lenker
Kornbladlus i Plantevernleksikonet Havrebladlus i Plantevernleksikonet Les mer om disputasen hos NMBUSmartcrop
I prosjektet SMARTCROP har forskerne de siste årene testet og demonstrert «beste IPV-praksis» og studert effekter på skadegjørere, naturlige fiender, avling, økonomi og miljørisiko i to ettårige- (korn) og to flerårige modellvekster (eple og jordbær).
Start- og sluttdato: 1.1.2015-1.11.2019.
Samarbeidspartnere: Prosjektet har involvert ulike nasjonale og internasjonale aktørar, blant annet diverse forskningsinstusjoner, Norsk landbruksrådgiving (NLR), bønder, bedrifter som produserer og selger IPV-verktøy, myndigheter, grossister og matvarekjeder.
Finansieringskilde: BIONÆR-programmet til Norges Forskningsråd.
KONTAKTPERSON
Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.