Sykdom truer landets seljeskog
Det har vært observert dramatisk skade på selje de siste årene, høyst sannsynlig forårsaket av bakterien Pseudomonas syringae. Forskere fra NIBIO er bekymret over utviklingen.
Pseudomonas syringae er en alvorlig skadegjører på blant annet plommer og kirsebær, men har også blitt funnet på flere andre treaktige planter her i Norge, blant annet selje. I USA har det blitt påvist at bakterien kan gjøre skade på 40 ulike busker og trær.
Skremmende utvikling
Symptomene varierer fra bladflekker, kreftsår og blødende flekker i barken til fullstendig ødeleggelse av kronen. Det antas at bakterien kan spres med formeringsmateriale og på kortere avstander med vinddrevet nedbør.
I 2012 ble bakterien funnet på selje på Fjellværsøya i Hitra kommune. Langs en veistrekning på 5 km ble det telt 63 sterkt skadde og døde trær. Forskerne ved NIBIO i Ås isolerte bakterien fra døende seljer.
- Vi har sett mye dårlig og døende selje de siste årene. Det er mest sannsynlig forårsaket av Pseudomonas syringae. Det er en skremmende utvikling, sier Juliana Irina Spies Perminow fra NIBIO Divisjon for bioteknologi og plantehelse.
Forskningsprosjekt
Forskere ved NIBIO ville gjerne finne ut om det var et enkeltstående tilfelle på Hitra eller om sykdommen kunne være mer utbredt. I 2015 fikk de finansiering fra Norsk genressurssenter for å gjøre en mindre kartlegging av sykdommen på selje. Prøver ble hentet inn fra fem ulike geografiske områder. I prosjektperioden ble bakterien påvist i prøver fra Ås, Oslo og Sogn.
Men ifølge Perminow hadde prosjektet en liten ramme. En større kartlegging er nødvendig for å få en ordentlig oversikt over spredningen.
- Vi vet ikke så mye om spredningen i Norge ennå, og vi ønsker derfor en større kartlegging. Men det er mye vanskeligere å få finansiering når det gjelder selje sammenlignet med for eksempel pryd- og matplanter. Mange ser på selje nærmest som et ugress som sprer seg fort, men selje har stor betydning både kulturelt og økologisk her i Norge, påpeker planteforskeren.
Siden siste istid
Selje som treslag i Norge har forekommet siden siste istid og har blitt brukt til blant annet i håndverk, til fletting og musikkinstrumenter. Dessuten produserer selje næringsrik pollen og nektar i perioden april-mai. Dette er en viktig næringskilde til bier og humler tidlig på våren når det er lite blomstring ellers.
- Selje er viktig i økosystemet fordi det er det første treet som blomstrer og gir mat til bier og humler. Men seljen er også beiteplante for rådyr, hjort og elg.
Import
Forskerne har påvist at Pseudomonas syringae er patogen på selje og dermed potensiell årsak til stor skade på seljepopulasjonen.
Perminow sier det er tankevekkende at skadegjøreren som ble isolert fra frukttrær som var nylig importert fra utlandet, var den mest aggressive i smitteforsøk.
Myndighetene har i senere år åpnet mer og mer for import av planter og trær. Dette har svekket den gode plantehelsen i Norge. For eksempel var det lenge forbudt å importere vertplanter for pærebrann på grunn av faren for at pærebrannsmitte kunne dras inn i Norsk fruktproduksjon. Pærebrann er en farlig sykdom på eple, pære og prydbusker i rosefamilien. Det har vært gjort et stort arbeid for å stoppe spredningen av pærebrann. I dag kan man imidlertid igjen importere pære- og epletrær. Et annet eksempel er jordbærplanter som nå i stor stil importeres fra land hvor det forekommer jordbærskadegjørere som vi hittil ikke har i landet. Vi er svært bekymret for utviklingen, sier Perminow.
Hun tror økt import av planter ikke bare kan gjøre stor skade på frukt- og bærproduksjonen, men også i norsk natur.
- En voksende import av planter, busker og trær til Norge øker risikoen for at planteskadegjørere og andre fremmede arter kan følge med som blindpassasjerer på plantene eller i jorda. Slike plantesykdommer og skadedyr som kommer via import kan føre til store negative økonomiske og miljømessige konsekvenser om de spres i Norge, sier planteforskeren.
KONTAKTPERSON
Finansiering
NIBIO-prosjektet på Pseudomonas syringae på selje var finansiert av Norsk Genressurssenter.
KONTAKTPERSON
Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.