Ny bakterie drepte tuntreet til Nasjonalmuseet

erfl-20190925-130503

Spor etter blødende sår i barken på greinprøven som kom Planteklinikken for bakterieanalyser. Foto: Erling Fløistad.

Det håndplukkede eiketreet som skulle pryde tomta utenfor Nasjonalmuseet i Oslo fikk en ublid skjebne. Nå viser det seg at en ny bakterie forårsaket treets sykdom og død.

I februar falt dødsdommen over det håndplukkede eiketreet som var planta som tuntre i det nye Nasjonalmuseet på Vestbanetomta i Oslo. Treet hadde da skranta og vist tydelige tegn på vantrivsel siden juni i fjor. Det ble pleid og undersøkt av flere fagfolk, men ingen fant noe som hjalp på trivselen til treet, som til da hadde kosta Statsbygg 175 000 kroner.

Planteklinikken i NIBIO var også blant dem som ble spurt. Først ble treet undersøkt for sopp og sopplignende organismer. Da det ikke det ble funnet sopp, ble stafetten sendt videre til forsker Juliana Perminow. Hun har plantepatogene bakterier som fagfelt og ble svært interessert.

– Jeg reiste inn til byen og hentet en hel gren av treet. Den hadde en del flekker, og under flekkene var det dødt vev og fuktig råte, forteller Perminow. Alt dette er klassiske sykdomstegn.

erfl-20190925-131550.jpg
Deler av greiprøven som Juliana Perminow tok med seg tilbake til Planteklinikken i NIBIO for bakterieanalyser. Slike prøver blir tatt ut av vev som er skadet, men ikke dødt. Foto: Erling Fløistad.

Tidkrevende analyser

Isolering og identifisering av bakterier er ikke gjort i en håndvending, heller ikke over natta. Begynner man først å lete etter bakterier på et tre, finner man ofte ganske mye. I dette tilfellet over 18 ulike bakteriearter. Utfordringen ble å finne ut om noen av disse var årsak til sjukdommer på vertsplanten.

I februar var svaret klart. Det håndplukkede treet fra en tysk planteskole, spesialimportert til akkurat denne plasseringen, var infisert med bakterien Lonsdalea quercina, blant andre. Dette er en bakterie som har gitt alvorlig sykdom på forskjellige arter av eik, både i USA og Spania. Symptomene var utflod av bakterieslim fra eikenøttene, sår på stamme og greiner, samt tidlig bladfall og glissen krone. Bakterien ble først funnet i USA i 1967, og dukket for første gang opp i Europa i 1992, i Spania. Fire ulike arter av eik ble skadet av denne bakterien. Per 2020 er bakterien funnet i flere europeiske land, ofte knyttet til problemer med syke eiketrær der det er vanskelig å finne en direkte skadeårsak, kalt «Acute Oak Decline».

DSC06419.JPG
Blødende sår på stammen til eika var et sikkert tegn på sjukdom i ledningsvevet. Det kunne være en sopplignende organisme, Phythopthora spp., det kunne også være bakterier. Foto: Venche Talgø.

Dilemma med import av planter

– Funnet av en slik aggressiv plantepatogen bakterie på et kostbart spesialimportert tre viser hvor vanskelig det er å sikre at plantene rundt oss er friske, sier Juliana Perminow.

I dette tilfellet er det klart at sjukdommen har fulgt med til landet ved import av dette treet. Den er tidligere aldri påvist i Norge. Mange ulike plantesjukdommer er tilnærmet umulig å oppdage i opprinnelseslandet før transport av store og små planter over landegrensene.

– Planter får ikke engang feber om de blir sjuke, påpeker hun. Derfor blir ofte ikke nye sjukdommer oppdaget før det er gått måneder, kanskje til og med år. Da kan nye sjukdommer være spredd til naturen rundt, og i verste fall hundrevis av trær eller andre planter bli skadelidende.

– Dette viser tydelig hvor risikabelt det er å importere planter fra utlandet, sier Perminow. Hun håper og tror at treet denne gangen ble fjernet og destruert tidsnok, før smitten ble spredd til lokale eiketrær.

–  Jeg er glad for at Statsbygg tar ansvar, og prøver å finne et norsk tre til erstatning for det som måtte fjernes.  

 

Ikke meldeplikt

Et annet tankekors er at dersom bakterien hadde blitt funnet i forkant, ville plantehelseregelverket likevel ikke forbudt import. Etter at sjukdommen spredde seg til eiketrær i Spania på 1990-tallet, satte det europeiske samarbeidsorganet for plantehelse (EPPO), denne bakterien på sin varslingsliste, og vurderte om den skulle behandles som karanteneskadegjører. I 2007 falt avgjørelsen. Bakterien ble ikke lenger vurdert som mulig karanteneskadegjører, ikke fordi den var ufarlig, men fordi den allerede var spredd i et for stort område.

Siden bakterien ikke er karantenskadegjører i Europa, er det ikke rapporteringsplikt om funn. Hvor vanlig den er i ulike land, er derfor vanskelig å vite før man importerer planter. Dette eksempelet er dessverre ikke det eneste, på at plantesjukdommer som har evne til å spre seg raskt, for eksempel med vind og regn, gis en sjanse for å etablere seg i Norge.

– Jeg tenker at så lenge det importeres trær og andre planter med jord i så stort omfang som nå, vil vi stadig få nye plantehelseproblemer inn i landet, avslutter Juliana Perminow, forsker i NIBIO.

KONTAKTPERSON
Plantehelseaaret2020-logo-V-wb.gif
DSC06424.JPG
Ved inspeksjon 20. august var treet sterkt skada, fortsatt med noen grønne blader i toppen. Foto: Venche Talgø.
20190925_102627_JUL2.jpg
Ved ny inspeksjon 25. september var treet helt klart sykere. Foto: Juliana Perminow.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.