Slår et slag for plen i barnehager

- Plen inviterer til lek og kroppsutfoldelse. Barna slå ikke hjul på asfalten, men de som kan kunsten snurrer gjerne rundt der en ren og myk plen inviterer til aktivitet. Det sier Agnar Kvalbein, plenforsker ved NIBIO. Han har 14 barnebarn og vet hva han snakker om.

Skaper gode følelser

For 15 år siden bygde han en golfgreen i en park. Så kom det en barnehageklasse på besøk – det ble en rørende opplevelse, forteller plenforskeren.

- Lederen i flokken stormet bort mot den ekstremt kortklippede gressmatta, men stoppet brått på greenkanten. Så satt hun seg ned og dro av sandaler og strømper og satte dem pent på plenen utenfor greenen. Etter noen prøvende skritt inn i det hellige rommet startet ballettdansen. De andre barna kom løpende til. Alle tok av sko og sokker før de tråkket inn på greenen.

Det hele endte ifølge Kvalbein i en vill dans inntil en voksen kom til og roet det hele i frykt for å skade den fine golfgreenen - eller kanskje var det frykt for at barna skulle skade hverandre.

- Jeg sto på lang avstand, med tårer i øynene, innrømmer han, og påpeker at dette var et godt eksempel på hvordan vakkert gress spontant og intuitivt skapte gode følelser.

Trist med asfalt

At planter og vegetasjon er viktig for helse generelt, og mental helse spesielt, har gitt opphavet til terapeutiske hager i ulike helseinstitusjoner. 

- Vi vet også at fysisk aktivitet er viktig for alle, men spesielt for barn som skal utvikle motorikk og gode vaner. Derfor er det trist at barnehager og lekeområder bygges med asfalt og betongstein mens fallulykker sikres med gummigranulat fra gamle bildekk. Bark er fint når det er nytt, men det brytes fort ned og må skiftes før det blir møkkete. Alternativet kunne vært plen.  Levende, selvrensende og drenerende. Sval på varme dager, sier NIBIO-forskeren. 

Han forteller at en japansk forsker studerte forutsetningene for å lykkes med plen i barnehager. Dette krever tverrfaglig kompetanse i planleggingen og ressurser til vedlikeholdet.

- Golfbaner kan kunsten å lage gress som tåler slitasje, men i barnehagene er det ekstremt. Dessuten gir vinterlek på snø is og risiko for vinterskader. Derfor har ingen turt satse helhjertet på dette. Det ville vært et drømmeprosjekt, men nå går jeg av med pensjon så andre får forsøke seg, smiler Kvalbein.

Plen som tåler slitasje

Han deler likevel gjerne ut noen gode råd til alle som vil lage ekstremt slitasjetolerant plen.

- Gressvekst krever mye lys. Røttene må ha mye luft i jorda. Dette sikres med å bruke jord som nesten bare består av sandpartikler mellom 0.25 og 2 mm. For å holde på vann og fuktighet blandes det inn 20-30 % god hagekompost, forklarer Kvalbein.

Spredning av slitasje er viktig. Plenen kan ikke ha smale innganger eller typiske stier. I barnehagene må lekestativer ha hjul og kunne flyttes enkelt, samtidig som de sikres med jordspyd.

- Drenering er forutsetning for god plantevekst. Kontroll på overflatevann er spesielt viktig. Helt flate plener øker sjansene for is om vinteren. Jeg anbefaler minst 3 % fall, men dette oppleves som flatt i forhold til lek og aktivitet, sier pleneksperten.

De gressartene som tåler mest slitasje er raigras (Lolium perenne) og veirapp (Poa suppina). Den siste er det dessverre vanskelig å få frø av, så engrapp (Poa pratensis) er et godt alternativ, ifølge Kvalbein.

Hemmeligheten er sand

Plenforskeren understreker at plenen må vokse godt for å tåle slitasje.

- Et enkelt gress-skudd lever bare noen få uker. Plen er derfor et dynamisk plantesamfunn der nye generasjoner hele tiden overtar. For å sikre vekst når regnet uteblir, må det installeres automatisk vanningsanlegg og det må gjødsles regelmessig. Til klipping brukes det robotklipper, og designet av anlegget må tilpasses denne teknologien, uten flere plan, smale ganger og kompliserte busker.

Hemmeligheten bak slitasjetolerant plen er ifølge Kvalbein dressing med sand. Meitemark har ikke gode kår i grovsandbasert jord. Derfor må vi hjelpe soppene i jorda med å bryte ned alt det organiske materialet som produseres av de døde gress-skuddene.

- Soppene må ha nok luft for å gjøre en god jobb. Plenoverflaten må derfor holdes åpen for gass-diffusjon selv når den utsettes for daglig pakking fra tråkk og lek. Hvert år tilføres derfor nesten 1 cm sand (15 kg pr m²) i små porsjoner etter hvert som gresset vokser. I barnehagen bruker vi gammel sandkassesand, som selvsagt skal holde riktig kvalitet som dressemateriale.

Men det er ikke lett å lykkes med slitasjeplen, understreker Kvalbein. Særlig vinteren gir store utfordringer, og det må være rutiner for å re-så og skjerme områder der det er vinterskader slik at gresset kan komme tilbake.

- Valg av de aller beste sortene med tanke på vinterstyrke og slitasjetoleranse avgjørende. Like avgjørende er entusiastisk skjøtsel basert på interesse og kunnskap. Men det ville vært fantastisk å se barn i fri lek på plen i barnehagene også, avslutter han.