Bli kvitt ugress og mose i plen

De fleste pleneiere strever med invasjon av ulike ugress i løpet av våren og sommeren. Skal du unngå at ugresset tar overhånd, er det lurt å starte kampen nå. Det sier plenforsker Agnar Kvalbein fra Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO).

Utkonkurrerer gresset

- Mange typiske plenugras har en stor fordel sammenlignet med gress – de har dype røtter og kan hente næring og vann lenger ned i jordsmonnet enn det gresset gjør, opplyser Kvalbein. 

Det finnes dessuten ugress som trives i all slags vær.

- Løvetann, ryllik og kløver gjør mer av seg når sommeren er tørr. Andre ugress utkonkurrerer gressplantene når det er vått. Groblad, krypsoleie og vassarve er eksempler på slike. Til sist har vi ugress som har tun i navnet. De tar over der jorda er så hardtråkket og tett at vanlig plengras sliter, sier gresseksperten. 

Han innrømmer at tungras - som ikke er et gras, tunbalderbrå, tunarve og tunrapp er vanskelige å bli kvitt der de dominerer.

- Tunrapp er et av verdens mest suksessrike ugress og finnes nå på alle kontinenter. Den dominerer mange fotballbaner og områder med stor slitasje. Tunrapp overlever ikke vinteren godt, men har en utrolig evne til å produsere frø som spirer på nytt hver vår, sier han.

Lite ugress i en lykkelig plen

Men selv om ugresset har noen fordeler, mener plenforskeren at kampen absolutt ikke er tapt. En stor del av løsningen ligger i å vedlikeholde en fin plen.

- Mange typer ugress vil bli utkonkurrert av gress som vokser tett og trives. Det betyr at gjødsling og regelmessig vanning ofte vil redusere bestanden av løvetann, ryllik og flere andre ugressarter.

Hva med kløver?

Noen ugressorter ønskes imidlertid velkommen av en del pleneiere.

- Er hvitkløver et ugress, er et spørsmål som ofte dukker opp. Noen sår kløver fordi den samler nitrogen fra lufta og bidrar til å gjødsle gresset på en naturlig måte. Men det kan fort bli «grønne flekker» i plenen som ikke er pene rent estetisk, sier Kvalbein. 

Han påpeker også at når hvitkløverplantene blomstrer, trekker de til seg mye humler og bier.

- Det er flott synes noen, men bistikk under bare barneføtter gir ikke bare vonde opplevelser, det kan være farlig også. Flere dør av bier enn av huggorm. Skal plenen være et trygt lekeomårde for hele familien, vil jeg definere hvitkløver som ugress og bekjempe det så godt jeg kan, sier han.

Men dette er ikke noen lett oppgave. Plenrens og andre kjemiske midler som med hell kan brukes mot løvetann, har dårlig effekt mot hvitkløver. Skal du lykkes med slike midler, må behandlingen gjentas flere ganger. Kvalbein har ikke noen raske veier til suksess.

- Da må du heller tenke litt langsiktig og utnytte forskjellene i gjødselbehov. Hvitkløver sliter mer enn gress dersom du gjødsler flere år med bare ammoniumsulfat. Det inneholder nitrogen som stimulerer gressveksten samtidig som jorda blir surere. Da sliter kløver litt med næringsopptaket. Om gresset også begynner å se pjuskete ut, så må du inn med litt vanlig hagegjødsel igjen.

Timing avgjørende for sprøyting

Om du skal bruke kjemiske ugrasmidler som pesticider i privathagen, er det noen retningslinjer som er viktig å følge.

- Timing er helt avgjørende for et godt resultat - og midlene er svindyre - så det er ingen grunn til å bruke dem på feil tidspunkt, fremhever Kvalbein. 

Når løvetann blomstrer, er det for sent, sier han. Riktig tidspunkt er når løvetannknoppen er stor, jorda er fuktig etter et regnvær, og du sprer ugressmiddelet i doggen tidlig om morgenen foran en varm forsommerdag.

- Da får du maksimal effekt av ugressmiddelet. Følg opp med god gjødsling av gresset slik at plenen tetter seg til og bladene skygger for ugresset så godt det kan, råder gressforskeren.

En dose mose

Mose i plen er en av verdens store utfordringer, og ifølge Kvalbein finnes det ingen raske løsninger å komme med.

- Mye kan kjøpes som har liten effekt av typen kalk og mosefjerner. Kalk virker garantert ikke. Mosefjerner har kortvarig effekt. Skal vi bekjempe mosen, må vi forstå hvor annerledes disse plantene er, og finne deres svakheter. Samtidig må vi la gressplantene få vokse godt og utkonkurrerer moseplantene. Det tar alltid tid, og det krever litt innsats. 

Moseplantene har ikke røtter. De tar opp vann og næring direkte i de grønne «bladene». Mose vokser bare når den er fuktig, men kan overleve uendelig lenge når det er tørt. Derfor vokser mose på stein. Hyppig nedbør eller skyggefulle områder der det tar tid før mosen tørker er derfor gode steder for mosevekst. 

- Mose tåler slitasje mye dårligere enn gress. Derfor finner du aldri mose på den delen av plenen der ungene leker eller spiller ball. Om du ikke vil invitere ungene til ballspill i hagen fordi det knekker tulipanene og hortensiabusken, så må du gjøre jobben selv, påpeker Kvalbein.

Hestekur

Han anbefaler en hestekur mot mose i en tid da gresset vokser godt, gjerne i juni eller august.

- Gi litt ekstra gjødsel for å få fart i gressveksten. Øk slitasjen med plenrive eller motorisert plenlufter/moserfjerner som kan lånes i hagesenteret.  

Ifølge pleneksperten vil mer gjødsel gjøre at gresset vokse godt.

- Slipp opp klippehøyden noen cm og la gresset skygge for mosen. Dersom mosefjerneren skapte stor hull i plenen, må du så inn frø i disse åpningene.  Denne kuren gir dessverre behov for hyppigere klipping i en periode. Men om du lykkes med en slik kur eller to og plenen blir tett og fin, så kan du vende tilbake til normalt vedlikehold igjen.

Han sier mye mose ofte er et resultat av lite gjødsel, lav klipping og lite slitasje.

- Kanskje du som ikke har anledning til slik pleie og som sliter med mosen, like gjerne skulle tenke motsatt- jeg vil ha en mosehage, foreslår gressforskeren. I japansk hagetradisjon er det virkelig eksklusivt.