Slik redder du plenen etter vinteren

Når snøen smelter og våren endelig kommer, er de fleste plener i stusselig forfatning. Soppflekker og isbrann er vanlige skader du finner på vintersliten plen. Men fortvil ikke – som oftest kan du få plenen i god vigør igjen med noen enkle tiltak. Det er imidlertid lurt å begynne vårstellet så snart snøen forsvinner.

Lukt av tåfis

I 2013 luktet parkene i Oslo vondt. Folk ga skylden til hundeeierne for ikke å ha fjernet hundebæsj om vinteren. Sannheten var imidlertid at gressplenene hadde surnet og dødd, kvalt av et tykt isdekke. 

- Dette fenomenet kalles isbrann på folkemunne, opplyser plenforsker Agnar Kvalbein fra NIBIO. Men det har ingenting med brann å gjøre. Isforgiftning ville vært nærmere sannheten. Plantene dør av oksygenmangel og drepes av giftstoffer som bakteriene i jorda lager. 

- Lukt av tåfis er første trinn. Blir det riktig ille stinker det som råtne egg. Det er organiske syrer og hydrogensulfid som gir denne stanken, avslører plenforskeren. 

Is er den viktigste årsaken til at plener dør i Norge, og klimaendringer gjør at problemet vil bre seg innover i landet.

- Nå er det områder et par mil fra kysten som er mest utsatt, og mange mennesker har plener i Oslo- og Trondheimsområdet, sier Kvalbein. 

Så hva kan du gjøre for å unngå isbrann? Godt drenert jord og godt fall på plenen er viktig ifølge pleneksperten.

- Og når isen først er der kan du gjerne lage sprekker med et spett.

Soppflekker

Snømugg er en annen årsak til at gresset dør om vinteren. Dette er sykdomsflekker i gressmatta som skyldes at sopp har angrepet gresset i det milde og fuktige miljøet som kan være under et snødekke. Snømugg opptrer aldri samtidig med isdekke for soppene er veldig avhengig av luft for å utvikle seg. 

- På plener er snømugg sjelden dødelig. Bladene dør, men ikke vekstpunktet. Gi plantene litt tid, så kommer det nye blader derfra, råder Kvalbein. 

Om plenen virkelig er død, må det sås på nytt.

- Rak da bort daugraset, så plenfrø og dekk med gamle laken eller en lett, hvit presenning til det spirer.

Vær forsiktig med kalking

Et vanlig tiltak for pleneiere om våren er kalking. Kvalbein sier imidlertid at kalking ikke nødvendigvis er lurt, og at du ikke bør kalke plenen hvis det ikke er behov.

- Hagesentre oppfordrer til å kalke plenen om våren. Det har bare en hensikt - å få folk innom butikken for å kjøpe stemorsplanter til trappekrukka og roser til kjæresten. Plenen ber ikke om kalk nå for tida - ikke siden 1970-tallet da sur nedbør var et problem både for jordsmonn, vegetasjon og ørret. Nå er situasjonen mye bedre, og du bør ha en grunn før du kalker, mener han. 

En enkel jordanalyse vil fortelle om pH (mål for surhet) er for lav.

- Verdi under 5 bør styre skrittene mot hagesenteret der tilbudet om kalk til en krone pr kilo er høyst akseptabelt. Bruk gjerne 50 kg / 100 m2, så kan det gå ti år til neste gang. Gressplanter er veldig tolerante med tanke på surhet i jorda og klarer seg utmerket om pH ligger mellom 5 og 7,5, påpeker forskeren.

Gode tiltak

Så hvordan sparker vi da plenen i gang om våren? Ifølge Kvalbein er en omgang med plenriva bra. Det fjerner daugras og løv som skygger for vekstpunktene til gresset. De ligger helt nede ved jordoverflaten, og lys stimulerer dannelsen av sideskudd. På den måten blir det flere blader og tettere plen. 

- Det blir ikke noe fart i gressveksten før jordtemperaturen stiger over 6-8 grader. Litt gjødsel gir raskere vekst, men ikke gi mye tidlig om våren. Spre heller gjødsel i små porsjoner gjennom hele vekstsesongen, sier pleneksperten. 

Har du ny plen eller sandjord, kan det være en fordel å bruke organisk basert gjødsel, men plenrøtter produserer så mye organisk materiale i løpet av en sommer at noen kilo gjødsel blir som en dråpe i havet. 

- Men det er god økologi å resirkulere næringsstoffer framfor å kjøpe kjemikalier. Dessverre er det mange produkter i hagesenteret som ser ut som organisk gjødsel, mens det i virkeligheten er avrens av plantemateriale – tilsatt vanlig kjemisk gjødsel. Det ser fint ut og lukter ikke vondt, men det er ikke hønsemøkk, avslutter Kvalbein.