Mye rart på norske hyttetak

myerartpataket.jpg

Mye rart på norske tak. Foto: Morten Günther.

Her til lands er det stor interesse for grønne tak – både i hyttebyene og i urbane strøk. Men det er mye rart å se på norske hyttetak mener gressekspert.

Torvtak har vært brukt i Norge lenge, og det er sammen med flistak det historiske taktekkingsmaterialet her til lands. Før var det neverflak som lå under torva. I dag brukes grunnmursplast. 

I mange norske bygder ble de fleste tak tekket med torv til langt ut på 1800-tallet, mens noen steder var det faktisk vanlig til rundt 1950. I dag er det moderne med grønne tak i byene, og politikerne legger krav om grønne tak inn i reguleringsplanene. I hyttegrendene er det ofte torvtak så langt øye kan se.

 

AK hytte fint_cropped.jpg
Et fint hyttetak som dette krever en viss innsats og riktig gresstype. Foto: Agnar Kvalbein.

Flomdempende effekt

- Årsakene til ny interesse for grønne tak er flere, sier Agnar Kvalbein, gressforsker ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO). 

- Det viktigste for oss er å etablere buffere som kan suge opp vann under ekstreme regnvær. I byer i Sør-Europa vil de ha planter inn i byene for å dempe ekstrem varme. Takløk og bergknapp har blitt populære takplanter fordi de kan overleve ekstrem tørke og krever lite jord. Men den flomdempende effekten kan ikke måle seg med et gammeldags torvtak, forteller Kvalbein. 

AK hyttetak frodig.jpg
Kompostjord til tak gir ofte kraftig vekst og irrgrønne tak de første årene, men kraftig vekst langt utover høsten betyr også at gresset ikke forbereder seg for vinteren og blir mer utsatt for vinterskader. Foto: Agnar Kvalbein.

Ikke imponert

Ifølge gresseksperten har NIBIO i lengre tid forsket på grønne tak for å finne de beste løsningene. Han er lite imponert over mye av det han ser i norske hyttebyer. 

- Vi har erfaringer med ulike gresstyper og ulike jordblandinger til hyttetak, og om du har et kritisk blikk i de hyttebyene som dominerer norske fjell, er det virkelig mye rart å se. Det er langt mellom torvtak som glir inn i landskapet og krever lite vedlikehold, hevder han. 

En av årsakene til dårlige resultat er ifølge NIBIO-forskeren at handelstorv er et uheldig materiale for varig plantedekke.

AK hytte naeringsfattig.jpg
Det er langt mellom torvtak som glir inn i landskapet og krever lite vedlikehold i norske hyttebyer, hevder NIBIO-forsker. Foto: Agnar Kvalbein.

- Torv er dannet av mose i myrer der nedbrytinga er hindret fordi vann holder oksygen ute. Derfor kan trær og dyr ligge i hundrevis av år i myrene uten å råtne. Når torv tas ut av myra starter nedbrytningsprosessen. Den går langsomt de første årene, men etter 6-12 år blir det fart i omsetningen. Torv blir til CO2 og vann og knasteplasten blir synlig ved mønet, sier Kvalbein. 

I de seinere årene har det også blitt flere firma som leverer kompostjord til tak. Det gir ofte kraftig vekst og irrgrønne tak de første årene, men kraftig vekst langt utover høsten betyr også at gresset ikke forbereder seg for vinteren og blir mer utsatt for vinterskader. 

AK hyttetak ugress.jpg
Gressekspert Agnar Kvalbein er lite imponert over mye av det han ser i norske hyttebyer. Foto: Agnar Kvalbein.

Gjør som i gamle dager

Løsningen sier gresseksperten er å gjøre som i gamle dager:

- Skjær gresstorv lokalt på jord som inneholder en del sand og grus. Det er tungt og dyrt, men det varer. 

- Et godt alternativ er å kjøpe en jordblanding basert på sand og tre vektprosent organisk materiale. Og så bør du velge gressfrø av norsk herkomst, sier Kvalbein. 

- Mange firmaer selger frøblandinger for torvtak som inneholder utenlandske sorter rødsvingel, stivsvingel og kanskje til og med raigras. Slike sorter passer dårlig i den norske fjellheimen. NIBIOs ulike FJELLFRØ-blandinger er derimot basert på lokalt innsamla plantemateriale og vil slik sett egne seg bedre enten hytta ligger på Røros eller ved Hardangervidda.  Disse blandingene finnes på lokale felleskjøp og kan også bestilles fra NIBIOs frøsenter på Landvik ved Grimstad.

AK hyttetak torv borte.jpg
Handelstorv er et uheldig materiale for varig plantedekke. Foto: Agnar Kvalbein.

Geit på taket

Ved å bruke mineraljord og gressarter som har et lite vekstpotensial og tåler tørke blir vedlikeholdet minimalt, påpeker Kvalbein. I de første årene kan det være nødvendig med en slått med ljå eller grastrimmer og raking i august for å unngå at taket går vinteren med en stor grasfell, men tørre år og ved lite vekst er heller ikke dette nødvendig. 

- Før kunne man sette et par geiter på taket en uke om sommeren. De sørget for å holde bjørkerenninger og næringsrike urter borte. Kanskje kan utleie av takgeit bli en ny nisjenæring for grunneiere i store hyttefelt, foreslår gresseksperten med et smil. 

KONTAKTPERSON
Plenforskerens supertips

Dette er den femte artikkelen i en serie om gress. De tidligere artiklene kan du lese her:

Slik redder du plenen etter vinteren Derfor har vi plen i hagen Slik får du den perfekte plen Bli kvitt ugress og mose i plen

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.