Mye rart på norske hyttetak

Torvtak har vært brukt i Norge lenge, og det er sammen med flistak det historiske taktekkingsmaterialet her til lands. Før var det neverflak som lå under torva. I dag brukes grunnmursplast. 

I mange norske bygder ble de fleste tak tekket med torv til langt ut på 1800-tallet, mens noen steder var det faktisk vanlig til rundt 1950. I dag er det moderne med grønne tak i byene, og politikerne legger krav om grønne tak inn i reguleringsplanene. I hyttegrendene er det ofte torvtak så langt øye kan se.

Flomdempende effekt

- Årsakene til ny interesse for grønne tak er flere, sier Agnar Kvalbein, gressforsker ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO). 

- Det viktigste for oss er å etablere buffere som kan suge opp vann under ekstreme regnvær. I byer i Sør-Europa vil de ha planter inn i byene for å dempe ekstrem varme. Takløk og bergknapp har blitt populære takplanter fordi de kan overleve ekstrem tørke og krever lite jord. Men den flomdempende effekten kan ikke måle seg med et gammeldags torvtak, forteller Kvalbein. 

Ikke imponert

Ifølge gresseksperten har NIBIO i lengre tid forsket på grønne tak for å finne de beste løsningene. Han er lite imponert over mye av det han ser i norske hyttebyer. 

- Vi har erfaringer med ulike gresstyper og ulike jordblandinger til hyttetak, og om du har et kritisk blikk i de hyttebyene som dominerer norske fjell, er det virkelig mye rart å se. Det er langt mellom torvtak som glir inn i landskapet og krever lite vedlikehold, hevder han. 

En av årsakene til dårlige resultat er ifølge NIBIO-forskeren at handelstorv er et uheldig materiale for varig plantedekke.

- Torv er dannet av mose i myrer der nedbrytinga er hindret fordi vann holder oksygen ute. Derfor kan trær og dyr ligge i hundrevis av år i myrene uten å råtne. Når torv tas ut av myra starter nedbrytningsprosessen. Den går langsomt de første årene, men etter 6-12 år blir det fart i omsetningen. Torv blir til CO₂ og vann og knasteplasten blir synlig ved mønet, sier Kvalbein. 

I de seinere årene har det også blitt flere firma som leverer kompostjord til tak. Det gir ofte kraftig vekst og irrgrønne tak de første årene, men kraftig vekst langt utover høsten betyr også at gresset ikke forbereder seg for vinteren og blir mer utsatt for vinterskader. 

Gjør som i gamle dager

Løsningen sier gresseksperten er å gjøre som i gamle dager:

- Skjær gresstorv lokalt på jord som inneholder en del sand og grus. Det er tungt og dyrt, men det varer. 

- Et godt alternativ er å kjøpe en jordblanding basert på sand og tre vektprosent organisk materiale. Og så bør du velge gressfrø av norsk herkomst, sier Kvalbein. 

- Mange firmaer selger frøblandinger for torvtak som inneholder utenlandske sorter rødsvingel, stivsvingel og kanskje til og med raigras. Slike sorter passer dårlig i den norske fjellheimen. NIBIOs ulike FJELLFRØ-blandinger er derimot basert på lokalt innsamla plantemateriale og vil slik sett egne seg bedre enten hytta ligger på Røros eller ved Hardangervidda.  Disse blandingene finnes på lokale felleskjøp og kan også bestilles fra NIBIOs frøsenter på Landvik ved Grimstad.

Geit på taket

Ved å bruke mineraljord og gressarter som har et lite vekstpotensial og tåler tørke blir vedlikeholdet minimalt, påpeker Kvalbein. I de første årene kan det være nødvendig med en slått med ljå eller grastrimmer og raking i august for å unngå at taket går vinteren med en stor grasfell, men tørre år og ved lite vekst er heller ikke dette nødvendig. 

- Før kunne man sette et par geiter på taket en uke om sommeren. De sørget for å holde bjørkerenninger og næringsrike urter borte. Kanskje kan utleie av takgeit bli en ny nisjenæring for grunneiere i store hyttefelt, foreslår gresseksperten med et smil.