Slik kan du utnytte traktoren mer effektivt

Landbruket står for 9 % av landbrukets klimagassutslipp og selv om diesel bare utgjør en del av dette finnes det et betydelig innsparingspotensial.

– Vi kommer til å være avhengige av dagens store, dieseldrevne traktorer en god stund fremover, forteller forsker Till Seehusen ved NIBIO Apelsvoll.

Årlig brukes det ca. 134 millioner liter diesel i landbruket. Dette tilsvarer ca. 14 liter per dekar. Studier viser at kostnadene til diesel og smøremiddel utgjør opptil 45 % av de totale maskinkostnadene. Seehusen er derfor opptatt av hvordan man gjennom å redusere dieselforbruket både kan redusere klimagassutslippene og samtidig bedre bondens økonomi.

Han mener det finnes et innsparingspotensial på 15 % bare ved å bruke eksisterende utstyr mer effektivt. Forbruket kan reduseres med ytterligere 15 % ved å investere i nytt utstyr.

Størrelsen betyr noe

– Ønske om større effektivitet fører ofte til økt traktorstørrelse, men størrelsen må tilpasses oppgavene og arealene. Dersom traktoren er for stor fører dette til høy rullemotstand, fare for jordpakking og høye maskinkostnader. Dersom traktoren er for liten risikerer man økt sluring, høy slitasje og redusert arbeidshastighet.

– I begge tilfeller brukes motoren ikke optimalt, noe som fører til høyere drivstofforbruk. Ved investering i nytt utstyr er det viktig å vurdere traktorstørrelsen nøye, påpeker NIBIO-forskeren.

Traktoren må ikke være tyngre enn nødvendig. Riktig ballastering (ekstra vekt) på åkeren kan gi bedre trekkraft og lavere drivstofforbruk. Det er imidlertid viktig å ta av ballasten før man skal ut på landeveien. Hvis ikke øker dieselforbruket.

– Hvis mulig bør man faktisk bruke traktor på åkeren og lastebil på veiene, særlig hvis transportavstanden er lengre enn 20 km. En lastebil bruker opptil 43 % mindre diesel enn en traktor, forklarer Seehusen.

Viktig å velge riktige dekk og riktig lufttrykk

– Sluring og rullemotstand er de viktigste kildene til energitap, forklarer Seehusen. Litt sluring er uunngåelig, men økende sluring fører til økende drivstofforbruk og deformasjon av jorda. 10-15 % sluring ansees som optimalt.

Kjørespor i åkeren er et tegn på at maskinen er for tung, at jorda er for fuktig, eller at det brukes feil dekk eller feil lufttrykk. Det kan også være en kombinasjon av disse tingene.

– Dype kjørespor fører til økt trekkraftbehov og økt dieselforbruk, forklarer Seehusen.

– Som tommelfingerregel kan man gå ut fra at hver centimeter spordybde fører til at dieselforbruket øker med 10 %. Kjørespor på 10 cm vil altså doble dieselforbruket.

Kjørespor er også uheldig fordi de flytter pakkeskader nedover i jorda. I tillegg kan kjørespor føre til skade på plantene, problemer med innhøsting, fare for stående vann og økt erosjon. Dessuten blir det behov for mer intensiv jordarbeiding.

– Generelt kan man si at mindre kjøring sparer både drivstoff, miljø og arbeidstid og fører til bedre driftsresultat. Det er derfor viktig å velge riktig utstyr, planlegge kjøremønsteret – og ikke minst unngå tomgangskjøring, avslutter den engasjerte forskeren.