Pakker jord – reduserer avling
Stadig større maskiner øker faren for jordpakking. Foto: Jon Schärer.
Tunge landbruksmaskiner setter djupe spor. Men de verste sporene er under bakken - usynlige og varige. Jordpakking er blant hovedårsakene til at avlingene har stagnert i mange av verdens største kornområder de senere årene.
En neve jord som smuldrer lett er et godt tegn. Ser du en meitemark er det enda bedre. Det betyr at jorda lever med tilgang til både luft og vann. Sammen med en god næringsbalanse er dette plantenes drømmescenario. Og bondens.
Tungvektere på pakketur
Men den samme bonden kan også ødelegge dette idylliske bildet. Med stadig større arealer og krav til effektivitet betyr det som regel større og tyngre maskiner. Tett, pakket jord og reduserte avlinger er derfor en utfordring i jordbruket. Traktorer og maskiner blir stadig større, og tunge gjødselvogner på tidlig vårjord er spesielt krevende.
- Jordpakking i øverste del av matjorda gir størst reduksjon i avlingene. Men skadene kan repareres, for eksempel gjennom frost og tele, men dette tar tid. Det er verre med pakking i dypere jordlag. Disse skadene lar seg ikke reparere, sier forsker Till Seehusen i Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO). Med avansert sensorteknikk har han undersøkt og dokumentert pakkeskader ved bruk av tunge landbruksmaskiner opp til 30 tonn.
Graver seg ned
På et jorde ved Brandval prestegård i Solør har forskere fra Norsk institutt for bioøkonomi og Universitetet i Kiel gravd seg ned for å undersøke jordprofiler. Det er juni 2015 og Seehusens tyske kolleger har med avansert måleutstyr, der sensorer plasseres på 20, 40 og 60 centimeters dybde. I enden av jordet står en traktor med fullastet henger.
Total vekt er 20 tonn, omtrent som en potethøster eller skurtresker. Når hjulene ruller over det tørre jordet kan en på nært hold se bevegelse på bakken. Nede i hullet ser man at følerne beveger seg. Den øverste vibrerer mest, men den dypeste gir også utslag.
- Vi undersøker hvordan ulikt utstyr og vekt påvirker jordpakking. Både med ulikt lufttrykk og flere gangers kjøring i samme spor, sier Seehusen. Det siste er en teknikk der en ved GPS-styring kan velge å gjøre alle arbeidsoperasjoner i samme spor for helt å unngå kjøring på resten av området.
Prosjektet inngår i AGROPRO-prosjektet og er et samarbeidsprosjekt mellom NIBIO, Universitet Kiel i Tyskland, Norsk landbruksrådgivning Solør- Odal og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).
Møkkaspredning verst
- Spredning av husdyrgjødsel med tungt utstyr er en stor utfordring. Arbeidet skal ofte skje på våren rett etter plantene har startet veksten. Samtidig er ikke jorda tørket godt nok opp, eller det kan være mye nedbør. I tillegg har det blitt mer vanlig å leie entreprenør med effektivt, men spesielt tungt utstyr. For eksempel vil en 20 tonns tankvogn bety at hele ekvipasjen blir over 30 tonn når gjødsla spres på jordet, sier Till Seehusen.
- Under ugunstige forhold kan spredning av husdyrgjødsel med store vogner føre til alvorlige, langvarige pakkeskader som overstiger verdien av å bruke husdyrgjødsel, sier NIBIO-forskeren.
KONTAKTPERSON
Klima
Klimaforandringen vil føre til mer nedbør og fuktigere forhold spesielt under innhøstingen. Jordas bæreevne blir betydelig redusert dersom jorda er fuktig og pakkeskadene går mye dypere enn når jorda er lagelig. Belastningen på fuktig jord må derfor reduseres.
Tiltak
For å redusere faren for jordpakking er det viktig å forebygge. Alle tiltak som forbedrer jordstrukturen og øker vanninfiltrasjon fører til raskere opptørking og bedre bæreevne. Vedlikehold av grøftesystemet, kalking og reduksjon av jordarbeidingsintensiteten er eksempler på tiltak som forbedrer bæreevnen. Arbeidsoperasjonene bør planlegges nøye slik at feltarbeidet kan gjennomføres så effektivt og skånsomt som mulig. Det er også viktig å unngå jordpakking gjennom sesongen for å sikre raskest mulig opptørking før innhøstingen.
Prosjektfakta AGROPRO
Prosjektet "AGROPRO - Agronomi for økt matproduksjon. Utfordringer og muligheter" pågår i perioden 2013-2017. I prosjektet deltar forskergrupper fra NIBIO, NMBU, Bygdeforskning, Norsk Landbruksrådgivning og Høyskolen i Hedmark sammen med internasjonale forskergrupper. I prosjektets referansegruppe deltar Norges Bondelag, Tine, Felleskjøpet, Nortura, Landbruksdirektoratet og Norsk Landbruksrådgivning.
Prosjektet er finansiert av Bionærprogrammet i Norges Forskningsråd.
KONTAKTPERSON
Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.