Hopp til hovedinnholdet

Slår et slag for økt mangfold av insekter

STERF Aamlid Thorp Jon Schärer

Seniorforsker Trygve Aamlid i NIBIO og sportssjef Marius Thorp i Oslo Golfklubb foran et roughområde der det legges til rette for et større biologisk mangfold. Foto: Erling Fløistad.

Golfsesongen er i gang, og det er ikke bare spillerne det legges til rette for ved Oslo Golfklubb. Som en del av et NIBIO-prosjekt undersøker forskere hvordan roughområdene kan fungere som leveområder for pollinerende insekter. Det krever at det langvokste graset i ytterkantene av green og fairway får et større plantemangfold der humler og bier trives.

- Slike grønne områder kan bli viktige matstasjoner i et større leveområde for pollinerende insekter. Alt fra plener, parker og golfanlegg kan derfor ha en viktig landskapsøkologisk funksjon.

Det sier forsker og prosjektleder Trygve Aamlid i Norsk institutt for bioøkonomi, NIBIO. Golfbaner er ikke bare spillearealer for selve golfspillet, men de har også et stort potensial for å bidra til biologisk mangfold og andre økosystemtjenester. Sammen med botaniker Ellen Svalheim utfører de ulike tilretteleggende tiltak der et av feltforsøkene gjennomføres ved Oslo Golfklubb sitt anlegg på Bogstad.

En typisk golfbane dekker 300-600 dekar, hvor av spilleflatene som utslagssteder, fairwayer og greener vanligvis kun utgjør 40-60%. Størsteparten av de resterende områdene er rougher – arealer som blir slått 2-3 ganger i året. Med riktig skjøtsel kan roughene bli viktige områder for blomstrende urter og pollinatorer.

- I utgangspunktet er det et næringsrikt jordsmonn her, men i forsøksfeltene skal jorda magres ut slik at urter og naturengarter lettere kan etablere seg. Vi sår også ut frø som er samla inn fra stedegne norske naturengarter, sier Trygve Aamlid.

STERF Ellen J. Svalheim foto Trygve S Aamlid.jpg
NIBIO-forsker Ellen Svalheim. Foto: Trygve S. Aamlid.
Bakgrunn

Prosjektet "From dense swards to biodiverse roughs" (STERF 2017-2020) er en videreføring til golfbaner i det norske prosjektet ‘Fra grasmark til blomstereng - Utmagring av jord og frøavl av stedegne, blomstrende engarter for økt biologisk mangfold i landbrukets produksjonslandskap og urbane parker '(Landbruksdirektoratet 2017-2020).

Måla med prosjektet er 1) Å finne metoder for å magre ut jorda og redusere konkurransen fra graset slik at blomstrende urter lettere kan etablere seg i grasmark og dermed gi mat til pollinerende insekter og 2) Å bedre tilgangen på frø av stedegne norske arter til blomstereng.

Prosjektledere er henholdsvis NIBIO- forskerne Hans Martin Hanslin og Trygve S. Aamlid.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.