Bier og blomster er viktige i hverdagslandskapet

Den tradisjonelle slåtteenga og andre blomsterrike naturtyper har blitt mer sjeldne i dagens landskap. Endret behov og bruk av arealene i jordbruket har ført til en sterk nedgang, og er en viktig årsak til at bestanden av pollinatorer reduseres.

- Masseblomstrende kulturer som oljevekster, åkerbønner og kløverfrøeng bidrar riktignok til blomsterressurser, men bare for en begrenset periode. Det er ikke nok for mange pollinatorer, sier forsker Trygve S. Aamlid i Norsk institutt for bioøkonomi – NIBIO.

Viktig for matproduksjon

Pollinatorene er igjen viktig for vårt eget matfat. Produksjoner som bær, frukt, kløverfrø, åkerbønner og rybs/raps er avhengig av pollinering. Mye kan utføres av honningbier, men mange studier viser at ville pollinatorer spiller en stor rolle og er mer effektive en honningbiene.

Gjennom prosjektet fra «Grasmark til blomstereng» prøver forskerne å finne metoder for at blomstrende urter lettere kan etablere seg i grasdominerte arealer. Det gjelder både innen landbruk og grøntanlegg, sier Trygve S. Aamlid som også er prosjektleder for NIBIO prosjektet. Som en del av prosjektet skal forskerne også samle inn og bedre tilgangen på frø av stedegne norske arter til blomstereng.

Slåtteeng og naturbeite

- Gamle kulturmarker som slåtteenger og naturbeitemarker er noen av Norges mest artsrike habitater både for planter og pollinerende insekter, forklarer NIBIO-forsker og botaniker Ellen Svalheim. De tradisjonelle slåttemarkene er resultatet av århundrer med slåtte- og beiteskjøtsel. Det som kjennetegner ei natureng, er at den blir høstet uten at den blir gjødslet annet enn fra beitedyr. Dermed er jordsmonnet «skrint» med lite næring til plantene.  

-Det har skapt gode leveforhold for en rekke konkurransesvake arter, deriblant mange blomstrende urter, poengterer Svalheim. Men de siste 50 -100 åra har det vært en kraftig nedgang av slike arealer. Det er også bakgrunnen for at Miljødirektoratet har laget en egen ‘Handlingsplan for slåttemark’. Her er omlag 600 verdifulle og artsrike slåtteenger over hele landet registrert og får årlig oppfølging.  

Hverdagslandskapet

- Samtidig er det en stor utfordring at mange av de artsrike slåtteengene ligger veldig spredt, sier Svalheim. De blir som små øyer i landskapet med stor avstand til neste område. Dette betyr at det fort kan bli for langt for insektene å fly mellom de urterike områdene.

Ett av feltforsøkene gjennomføres ved Oslo Golfklubb sitt anlegg på Bogstad. Av det totale arealet på 500 dekar er den såkalte roughen utenfor de kortklipte spilleflatene mest aktuelt for å øke det biologiske mangfoldet.

- I utgangspunktet er det et næringsrikt jordsmonn her, men i forsøksfeltene skal jorda magres ut slik at urter og naturengarter lettere kan etablere seg. Vi sår også ut frø som er samla inn fra stedegne norske naturengarter, sier Trygve Aamlid.

Blomsterrike korridorer

Men kan parker og golfarealer ha noen betydning for biologisk mangfold i et ellers urbant område?

-Ja, ved bevisst skjøtsel og forvalting kan slike arealer utgjøre korridorer i landskapet for humler og bier. De blir altså viktige matstasjoner i et større leveområde, og har dermed en viktig landskapsøkologisk funksjon, sier Trygve Aamlid  

Slike grønne, urterike korridorer i landskapet er også viktige for spredning av plantenes egne gener. De artsrike engene som Miljødirektoratet følger opp, ligger spredt og blir dermed isolert genetisk. Urterike areal i hverdagslandskapet sikrer dermed både mer genutveksling og mer mat til de pollinerende insektene.

Erfaringer så langt

Forskergruppa ved blant andre Eveliina Kallioniemi skriver i en fagartikkel at ideelt sett burde de ulike utmagringstiltaka vært prøvd over en lengre periode. Men fordi prosjektet er begrensa til fire år, sådde de i august 2018 - etter ett års utmagring, inn en allsidig norsk blomsterengblanding i de seks feltene. Utgangspunktet var frø produsert på NIBIO Landvik etter innsamling fra ville populasjoner av naturengarter, hovedsakelig i Vestfold og Aust-Agder.

Frøblandinga bestod av 18 ulike arter. I høst kunne de registrere spiring av tofrøblada urter i flere av feltene. Men de tofrøblada urtene som går vinteren i møte er små og det blir spennende å se om de vil blomstre og gi mat til de pollinerende insektene allerede neste år, skriver forskere.