Skogsdrift kan påvirke vannmiljø

I Norge, som i flere andre land, befinner vi oss i et grønt skifte fra en økonomi basert på fossil energi, til en bioøkonomi basert på fornybare ressurser. Det medfører at vi kan forvente et stadig større behov for biomasse – blant annet i form av tømmer fra skogen – til energi og andre formål.

– Data fra Statistisk sentralbyrå viser at tømmerhogsten i Norge har økt de senere årene. Mer skogsdrift gir økt risiko for næringsrik avrenning fra skogen, og dermed økt risiko for dårligere vannkvalitet i skogstilknyttede bekker, elver og vann, sier seniorforsker ved NIBIO, Eva Skarbøvik.

– Dette er særlig gjeldende med tanke på klimaendringene vi opplever, med høyere temperaturer og stadig hyppigere og mer intense nedbørsepisoder.

Per i dag finnes det lite forskningsdata fra norske skogsvassdrag. Det skyldes blant annet at avrenningen fra skog har tradisjonelt vært ansett som «bakgrunnsavrenning», altså en naturlig og ikke menneskeskapt avrenning fra skog og utmark.

Med overgangen til en bioøkonomi preget av økt uttak av tømmer, må dette synet mest sannsynlig nyanseres.

– Alle sektorer, skogsektoren inkludert, skal bidra til et godt vannmiljø i henhold til vannforskriften. Det er derfor naturlig at vi ser nærmere på hvordan skogsdrift kan påvirke vassdragsmiljøet, sier Skarbøvik.

Seniorforskeren og kolleger har nylig gjennomført en litteraturgjennomgang fra Norden og andre nordlige boreale skoger. Resultatene er utgitt i form av en NIBIO-rapport som danner grunnlaget for nye nettsider om skogsdrift og vannmiljø i NIBIOs nettbaserte veileder for miljø- og klimatiltak i landbruket.

NIBIO-forsker og medforfatter av rapporten, Ruben Alexander Pettersen, forteller at det også er laget et forslag til en overvåkingsstrategi for skogsbekker i områder med hogst.

– Dette forslaget har vi utviklet i samarbeid med næringen og ulike interessegrupper. Det er i utgangspunktet tenkt som en pilot som vi kan lære av for å forbedre overvåkingsprogrammet om vann og skog, sier han.

– Vi jobber dessuten med en søknad hvor målet er å overvåke hvordan skogsdriften påvirker skogsbekker over tid, legger han til.

Flere forhold kan påvirke vannmiljø i skogen

Hvordan skogbruk påvirker vannmiljø varierer etter hvilket stadium skogsdriften er i, altså om det er før, under eller etter hogst. I tillegg kommer det an på type hogstmetoder, når på året de utføres, og om miljøtiltak som er satt inn er effektive nok og gjennomføres i tide. Topografi, geologi og type jord, og om det gjennomføres markberedning, gjødsling eller grøfterensking, spiller også inn.

– Skogsdrift kan påvirke vannkvaliteten på flere måter. Fjerner man for eksempel vegetasjon langs vassdrag øker risikoen for erosjon i elvekanten og sedimenttransport i elva. Lysforholdene og dermed vanntemperaturen vil også endre seg, noe som igjen kan gå utover vassdragets flora og fauna, sier Skarbøvik.

De siste fem årene har seniorforskeren ledet NIBIO-prosjektet BIOWATER. Forskningsresultatene herfra brukes for å finne ut hvordan skogbruk kan påvirke vannmiljø.

– En foreløpig konklusjon er at skogbruket kan påvirke vassdragenes hydrologi, løpsmønster, transport av sedimenter, vannkvalitet og økologi, sier hun.

Virkningen av skogbruk er tydeligst på lokalt nivå, i små nedbørfelt, og blir ofte mindre synlig lenger nedstrøms i vassdrag.

– Når det er sagt, vet vi fortsatt lite om langtidsvirkningene av skogdrift på vannressursene i Norge. Vi anbefaler derfor å igangsette flere undersøkelser av dette så snart som mulig.

Behov for mer overvåkingsdata fra norske skogsvassdrag

Nicholas Clarke, seniorforsker i NIBIO, har gjennomført flere undersøkelser av kvaliteten på jord- og markvann etter hogst opp igjennom årene.

– Per i dag er det få norske data om effekten av skogsdrift på åpent vann, som bekker, elver og innsjøer. Med tanke på at vi kan benytte oss av stadig mer biomasse fra skog i tiden fremover, er dette noe vi mener er viktig å få på plass, sier han.

Seniorforskeren opplyser at det er en del forskning på dette fra andre land, blant annet fra innsjøenes land, Finland.

– Dessverre kan vi ikke uten videre overføre forskningsresultater fra Finland eller andre land til norske forhold. Dette skyldes forskjeller i for eksempel jordsmonn og topografi. Dessuten varierer driftspraksis fra land til land, sier han.

– Vi håper derfor å få på plass overvåkingsprosjekter snart, slik at vi får bedre innsikt i effektene av skogsdrift på vassdragene.