Skogens netto CO2-opptak fortsetter å falle

– CO₂-utslippene fra drenert organisk jord, der det tidligere var myr, og utbygging i natur, øker. I tillegg går netto-opptaket av CO₂ i norsk skog ned, forteller forsker Christian Wilhelm Mohr i NIBIO.

Mohr er koordinator i for Norges klimagassregnskap for arealbrukssektoren, det vil si alt forvaltet areal, slik som skog, myr, eng, åker, veier og bebyggelse. Klimagassregnskapet sendes til FNs klimakonvensjon hvert år, og nå har Mohr og hans kollegaer utarbeidet nye framskrivninger for arealbrukssektoren i Norge fram mot år 2100.

– Fra 1990 til 2010 økte nettoopptaket for arealbrukssektoren med over 120 prosent. Mesteparten av dette skyldtes skogens netto CO₂-opptak, sier Mohr.

Men så, etter 2010, endret trenden seg, og de siste tretten årene har nettoopptaket av CO₂i skog falt dramatisk.

– Årsaken er blant annet økt hogst og tredød. Skogen legger fortsatt på seg, og binder CO₂, men ikke like mye som før, forklarer Mohr.

De nye beregningene viser at nettoopptaket av CO₂i levende biomasse, død ved, strø (døde planterester), og mineraljord til sammen synker, og vil fortsette å synke de neste 25 årene.

Stadig mer utbygd areal, stadig mindre natur

– Fortsetter vi som nå får vi får stadig mer utbygd areal, og stadig mindre natur, sier Gunnhild Søgaard.

Søgaard er avdelingsleder og forskningssjef for NIBIOs avdeling for Skog og klima, og en av forfatterne bak den nye rapporten “Framskrivninger for arealbrukssektoren (LULUCF) under FNs klimakonvensjon og EUs klimarammeverk”.

– Det er særlig tapet av produktiv skog som en følge av avskoging, som bekymrer oss. Tap av den mest produktive skogen gjør det veldig vanskelig å nå målene om reduserte utslipp av klimagasser innen arealbrukssektoren, påpeker Søgaard.

– Dette først og fremst på grunn av utslippene forbundet med fjerning av skog, men det bidrar også til at det tas opp mindre CO₂i skog fordi det er mindre skog igjen.

I den siste framskrivingen av klimagassutslippene knyttet til arealbrukssektoren benyttet forskerne et “business-as-usual”-scenario. Resultatene viser at netto-opptaket synker fra rundt 13 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i dag, som er gjennomsnittet for perioden 2018-2022, til 6-10 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i perioden fram mot 2050.

De nye beregningene gir et bilde på hvordan utviklingen i arealbrukssektoren kan bli, gitt dagens situasjon, og med den politikken som allerede er vedtatt. Det betyr at dagens klimatiltak i skog, slik som tettere planting, nitrogengjødsling og bruk av foredlet plantemateriale når ny skog plantes etter hogst, er med.

– Våre beregninger tar imidlertid ikke hensyn til prognoser for befolkningsutvikling, endringer i etterspørsel etter jordbruksprodukter eller tømmer eller tilsvarende som også vil kunne påvirke arealbruken i en annen retning enn det utviklingen i referanseperioden skulle tilsi, sier Søgaard.

Forventer redusert CO₂-opptak i arealbrukssektoren

Framskrivningene i den nye NIBIO-rapporten er basert på historiske tall fra det nasjonale klimagassregnskapet som Norge har sendt til FN. Disse tallene viser at gjennomsnittlig netto opptak av CO₂for hele arealbrukssektoren for referanseperioden 2009-2022 var 17,8 millioner tonn CO₂-ekvivalenter per år.

NIBIO-forsker Christian Wilhelm Mohr forklarer at framskrivningene viser en videre nedgang i netto CO₂-opptak, før det flater noe ut mot 2050. I perioden 2030-2050 forventes det i gjennomsnitt et årlig netto opptak i størrelsesorden 9,6 millioner tonn CO₂-ekvivalenter. Dette forventes å øke noe i perioden 2090-2100, til et årlig netto opptak i sektoren på 12,3 millioner tonn CO₂-ekvivalenter.

– Denne utviklingen er i stor grad styrt av utviklingen i skogen, sier Mohr.

I perioden 2009-2022 lå det årlige netto CO₂-opptaket i skog på rundt 23 millioner tonn per år, noe som forventes å synke til 14,5 millioner tonn for perioden 2030-2050.

–  Hovedårsaken er at hogstvolumet øker og at flere trær blir eldre og dør.

Samtidig vil trærnes tilvekst synke fram til 2050.

–  Men etter 2050 forventer vi at tilveksten vil øke igjen, etter hvert som de nyplantede trærne blir større og nettoopptaket av CO₂øker, sier Mohr.

Når det gjelder karbon i jord viser framskrivingene at karbonopptaket i jord foreløpig er økende. Tross stadig mer strø, og tilførsel av død ved, forventer imidlertid forskerne at nivået synker framover mot 2050, for så å stabilisere seg i årene etter det.

Årsaken til tap av jordkarbon er todelt. For det første gir økt hogst økt tilførsel av strø til jorda, fra greiner og topper som ligger igjen på hogstflata, men etter hogst er det ingen store trær igjen som bidrar med tilførsel av større mengder strø. Dette resulterer i tap av jordkarbon inntil de nyplantede trærne er store nok til å tilføre mer karbon i form av strø enn det som går tapt i respirasjonen (celleåndingen). For det andre øker temperaturen i årene framover, som en følge av klimaendringer. Økt temperatur gir økt nedbrytning og omsetning av den samme døde veden, strøfallet og jordkarbonet. Om karbontapet i jorda er større enn mengden karbon som blir tilført fra trærne og annet vegetasjon, blir det karbontap.

– Det vil fortsatt være et netto opptak av CO₂, men det vil synke, og så stabilisere seg etter cirka 2050, sier Mohr.

Fortsatt utslipp av CO₂fra dyrka mark

Når det gjelder dyrka mark har de historiske utslippene ligget på 2,5 millioner tonn CO₂-ekvivalenter, og forskerne forventer at de fortsetter å øke i årene framover, til 2,7 millioner tonn CO₂-ekvivalenter per år for perioden 2030–2050.

– Hovedkilden til utslipp fra dyrka mark er tap av karbon fra drenert organisk jord, der det tidligere var myr. Det gjelder både fra eksisterende og nye arealer, sier Mohr.

– I tillegg er det et ganske betydelig utslipp fra nydyrking. Særlig når skog gjøres om til dyrka mark kan tap av karbon fra trær og dødt organisk materiale være stort.

De årlige utslippene fra nydyrking har ligget på 0,4-0,5 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i referanseperioden.

Forventer tredobling av netto CO2-utslipp knyttet til beiteområder

De årlige netto utslippene fra beiteområder har ligget rundt 180 000 tonn CO2-ekvivalenter. Disse utslippene forventes å nesten tredobles i årene som kommer, til 530 000 tonn CO2-ekvivalenter per år fram mot 2050.

– Dette er tap av karbon fra levende biomasse, og dødt organisk materiale ved omlegging av skog til beite, som gjør beite til en betydelig utslippskilde, forklarer Mohr.

En annen viktig kilde til utslipp forårsakes av tap av karbon fra drenert organisk jord, der det tidligere var myr – både på eksisterende og nye arealer.

– Samtidig er det imidlertid et årlig netto opptak av CO2 i levende biomasse, slik som trær, på gjenværende beitearealer. Dette er høyere enn karbontapet ved omlegging. I sum er det derfor et netto opptak i levende biomasse i beite, påpeker Mohr.

CO₂-utslipp fra vann og myr

Også i kategorien vann og myr forventes det økte netto utslipp av CO₂i årene som kommer. De årlige netto utslippene har ligget rundt 340 000 tonn CO₂-ekvivalenter, og dette forventes å øke til 360 000 tonn CO₂-ekvivalenter per år i perioden 2030-2050.

Mohr forklarer at de viktigste utslippskildene i denne arealbrukskategorien er torvuttak og grøfta myr. Utslipp fra oppdemt areal inkluderes i denne kategorien, men beregnes ikke per i dag.

Utbygging er en betydelig utslippskilde

Innen arealbrukssektoren i klimagassregnskapet er utbygging en betydelig utslippskilde. Disse utslippene er primært knyttet til tap av karbon når skog, myr og andre arealbrukskategorier gjøres om til veier, boliger og industriområder.

Det beregnes per i dag ingen endringer i karbonbeholdningen på gjenværende arealer i kategorien utbygd areal, men det er beregnet netto utslipp fra drenert organisk jord.

I referanseperioden 2009-2022 lå de årlige CO₂-utslippene for arealbrukskategorien «Utbygd areal» på 2,1 millioner tonn CO₂-ekvivalenter. Disse utslippene forventes å gå ned til 1,9 millioner tonn C CO₂O2-ekvivalenter per år i perioden 2030-2050. Hovedårsaken til de forventede lavere utslippene for perioden 2030-2050 er de relativt store utslippene knyttet til nedbygging og omgjøring av skog på dyp torvmark til infrastruktur i perioden 2009-2022.

– Slike overganger er imidlertid sjeldne, noe som reflekteres i endringsraten for skog til utbygd areal på organisk jord, forklarer Mohr, og legger til at utslippene knyttet til utbygging forventes å øke til om lag 2,1 millioner tonn CO₂-ekvivalenter per år mot slutten av dette århundret, i perioden 2090-2100.

Karbonutslipp fra treprodukter

Når det gjelder karbonlageret i treprodukter var det en netto økning i karbonlageret tilsvarende 7000 tonn CO₂per år i perioden 2009-2022. Både historisk og i framskrivingene veksler det mellom årlig lagring eller tap i karbonlageret i treprodukter.

– Økning i hogsten i årene etter 2010 vil for eksempel resultere i økt tømmertilførsel til produksjon av treprodukter – og fortsatt netto lagring i årene framover, sier Mohr.

Forskerne forventer at den gjennomsnittlige årlige netto karbonlagringen i treprodukter i periodene 2030-2050 vil ligge rundt 605 000 tonn CO₂.

Utslipp fra lystgass

Utslipp av lystgass utgjør bare en liten kilde i Norges klimagassregnskap, og kommer hovedsakelig fra avrenning samt utslipp til luft som en følge av nitrogengjødsling og mineralisering.

De årlige utslippene av lystgass lå rundt 8000 tonn CO₂-ekvivalenter i perioden 2009-2022. Dette forventes å øke i årene framover, til 8000 tonn CO₂-ekvivalenter per år i perioden 2030-2050 og til 9000 tonn CO₂-ekvivalenter per år i perioden 2090-2100.

– Hovedgrunnen til utslippsøkningen er økning av grøntareal i utbygde arealer, som forventes å føre til økt gjødsling, avslutter Mohr.