Sjukdom på ålegras langs norskekysten

Ålegras (Zostera spp.) kan minne om alger, men er flerårige, blomstrende planter som vokser i sjøen. De danner store enger som er viktige økosystemer som habitat for mange marine arter. Ålegras er vanlig langs hele norskekysten, men dessverre ser vi en global trend med redusert ålegrasbestand.

NIBIO-forsker Venche Talgø har arbeidet med sjukdoms-organismer på planter i over 25 år, spesielt på busker og trær. Talgø er oppvokst på en øy i Ryfylke, og i 2017 tok hun initiativ til å analysere noen prøver av ålegras derfra med tydelige sjukdoms-tegn. Siden 2018 har hun og kollegaene hennes påvist flere potensielt sjukdomsfremkallende arter av Phytophthora og Halophytophthora på ålegras langs norskekysten, også langs strendene i Vestby ved Oslofjorden. Talgø er usikker på hvor mye disse artene bidrar til tilbakegangen av ålegras, men hun mener det er behov for videre forskning.

Både Phytophthora og Halophytophthora gjør skade på ålegras

Siden arter av Phytophthora og deres slektninger ofte gir alvorlig sjukdom på landlevende planter, er det grunn til å mistenke at det er disse artene som har ført til skadene vi ser på ålegras langs norskekysten. Skadene består av mørke flekker med dødt vev på bladverket og råte i røttene.

Kulturer som vokste frem ved isolering fra sjukt ålegras på selektiv agar for Phytophthora og andre nærstående arter, ble rendyrket, og bestemt til art ved hjelp av DNA-analyse ved laboratoriet til NIBIO-kollega May Bente Brurberg. Sammen har forskergruppa nå funnet to Halophytophthora-arter og tre Phytophthora-arter.

– Fire av artene er ikke tidligere påvist i Norge, forteller Brurberg.

Behov for smitteforsøk for å kartlegge skadepotensialet

Forskerne har observert at det skylles i land mye ålegras langs strender både på Vest- og Østlandet, og de har isolert Phytophthora og Halophytophthora fra ålegras med sjukdomssymptomer.

– Vi har vært i kontakt med fiskere ved Oslofjorden som mener at det flyter mer ålegras i sjøen nå enn tidligere, forteller Brurberg.

– Ut fra det vi vet om Phytophthora på landplanter, tenker vi at røttene på ålegraset blir så skadet av angrep fra Phytophthora, at plantene løsner fra bunnen, spesielt i uvær og ved sterk strøm.

For å bevise hvor skadelige de isolerte Phytophthora- og Halophytophthora- artene er på ålegras, må forskerne få tak i friskt ålegras for å utføre smitteforsøk. I Nederland fikk de ikke gjennomført dette fordi det på aktuelt tidspunkt var umulig å oppdrive friskt frø eller planter. Også ålegrasfrø fra Sverige og Danmark viste seg å ha smitte av Phytophthora.

– Vi kjenner til et sted på Vestlandet med en tilsynelatende frisk ålegrasbestand, forteller Talgø. Frø eller planter derfra håper vi kan brukes i smitteforsøk, gitt at ressurser blir tilgjengelige. En utvidet kartlegging for å fastslå sjukdomsstatus på ålegras i Norge bør også gjennomføres, er begge forskerne enige om.