Ser ikke bjørka for bare skog

NIBIO har tidligere omtalt en større rapport om bjørk i Norge. Der påpekes det at det er mange flaskehalser som stopper en bredere bruk av bjørk, som for eksempel til konstruksjonsmateriale og møbler.

– Vi spurte næringen direkte om hvilket forhold de har til bjørk og hva de synes stopper utvidet bruk av bjørka. Svarene vi fikk var både mange og utfyllende. Dermed har vi fått et klarere bilde, forteller NIBIO-forsker Katrin Zimmer.

I skyggen av bartrærne

Bjørka står i skyggen av bartrærne. Tradisjonen og kulturen for å bruke gran er sterk i tømmerindustrien. Det påvirker både skjøtsel og bruk av treverket.

– Om vi skal nyttiggjøre oss hengebjørk og få stokker med minimalt med kvister, må grenene klippes slik at det står igjen en stor krone, mens stammen er fri for kvist. En slik prosess krever tiltak, og da må skogeieren være forsikret om at det finnes avsetningsmuligheter for bjørketømmeret. I dag er det slik at logistikken og de fleste sagbrukene er optimalisert for bartrær. Bjørketømmeret passer ikke inn i det nåværende produksjonssystemet, og det er synd.

– Bjørk er et hurtigvoksende treslag som heller ikke blir angrepet av rotråte. Skurtømmer av bjørk kan nyttes til innvendig kledning, gulv og møbler. Øvrig materiale kan nyttes til emballasje, massevirke og til fyringsved, fortsetter Zimmer.

I undersøkelsen kommer det frem svar som kan tyde på at det er forskjell på eldre og yngre skogeiere. Eldre skogeiere ser for det meste bjørka som ved, mens de yngre er mer interessert i om det finnes andre alternativer.

– Vi kan se at det er en endring på gang, både når det gjelder skogskjøtsel og bruk av trevirke. Bjørk og andre lauvtrær ses på som et mulig og attraktivt materiale til møbelproduksjon. Bevisstheten rundt dette økes også siden det blir mer og mer løvtrær i skogene. Ifølge rapporten har klimaendringene så langt ikke ført til endring i holdninger.

Kunnskap og satsing må til

Skogeiere og industrien påpeker at den spredte fordelingen av stokker i god kvalitet etter hogst kan gjøre sentraliserte sorteringsløsninger nødvendig. Næringen sier selv at det er den industrielle kapasiteten i Norge og utfordringer innen logistikk som er de største hindrene for økt kvalitetstilpasset bruk av bjørk.

– I intervjuene blir det påpekt at det ikke finnes standardiserte produkter med gitt pris og egenskapsbeskrivelser som kan nyttes til prosjektering. Dette gjør det vanskelig å bruke bjørk i noen større prosjekter. Det blir også sagt at det mangler tilgjengelig informasjon om kvalitet til bjørk, om sortering og om bjørk som konstruksjonsvirke. Flere av intervjupartnere fra skognæringen har også påpekt at det mangler ledd i verdikjeden som formidler større og mindre volum. Men, selv om det er en del flaskehalser, har vi i det siste også sett en større interesse for bjørk der noen har påbegynt arbeidet for å løse flaskehalsene, avslutter Zimmer.