Lønnsomt å plante bjørk

Skogen i Norge er i kraftig vekst, og løvskogen vokser mest. Ifølge Landsskogtakseringen blir det mer løv enn furu innen 2030. I Ringsaker kommune har andelen løv økt fra sju prosent i 2011 til 13 prosent i 2019. Og mye av dette er bjørk.

– Bjørkevirke har gode tretekniske egenskaper, og lar seg lett bearbeide – både for hånd og maskinelt. Det kan skjæres, skrelles, dreies og pusses uten problemer og med fantastiske resultater, forteller Helge Hvoslef, leder for Bjørkeprosjektet.

En av målsettingene i Bjørkeprosjektet er at minst én industriell aktør skal bli en betydelig avtager av bjørk for å framstille høyverdige produkter innen 2025.

– Bjørkeressursene i lavereliggende områder skal kartlegges. Vi ønsker å motivere flere skogeiere til å skjøtte bjørka slik at det blir et ettertraktet råstoff for fremtiden.

Fra gran til bjørk

Geir Korsvold er avdelingssjef i Glommen Mjøsen Skog. Han er tydelig på at det er viktig å spille på lag med naturen.

– Enkelte plasser jobber vi mot naturen. Vi planter gran der vi vet at neste generasjon av gran vil råtne. Da må vi heller se etter andre muligheter.

Grantrærne sliter med rotråte på høyproduktiv mark i kambrosilurområdene rundt Mjøsa og på andre områder, gjerne der det er kalkrik mark. Råtesoppen angriper røttene og spiser seg oppover stammen.

– Vi burde drive et vekselbruk, slik de gjør i jordbruket, og ikke ha samme art generasjon etter generasjon.

Helge Hvoslef skjøtter hengebjørk for salg til industri. Han forklarer hvordan vekstskifte med bjørk kan gi både mindre rotråte og mer høykvalitets bjørketømmer.

Rådet hans er stammekvisting og tynning.

– Du må stammekviste. Bjørka er ikke så flink til å rense seg for de nedre greinene selv.

– Utfør kvistingen mellom februar og juli, og start ved brysthøydediameter 7-8 centimeter. Da blir all videre ved utover kvistfri.

De nederste 2,5 metene kvistes med snekkersag. Stangsag eller saks brukes videre oppover i stammen.

Tommelfingerregelen er at halve trehøyden skal ha grønn krone.

– Når det er gjort påkaller du skogbrukssjefen i kommunen, som dokumenterer at bestandet er ferdig kvistet opp til en viss middelhøyde. Da har du et verdipapir for skogteigen arkivert hos landbruksetaten i kommunen.

– For en oppkjøper er det svært interessant å vite hva som ligger under neveren.

Tynning utføres ofte i to omganger: Første gang ved trehøyde rundt 12-13 meter, og andre gang ved 16-17 meters høyde.

Stor etterspørsel etter bjørk, men utvalget er for lite

Katrin Zimmer er treteknolog og forsker ved NIBIO på Ås. I samarbeid med bransjeorganisasjonen Norwegian Wood Cluster forsker hun på hvordan man kan utnytte bjørka bedre.

En av utfordringene er sorteringen av bjørk etter kvalitet.

– Vi vet hvilke egenskaper skurtømmer av bjørk har. Men vi vet rett og slett ikke hvor mye skurtømmer av bjørk som finnes i de norske skoger.

– Tilveksten av bjørk er god, og vi har brukere som har lyst til å bruke bjørk. Men utvalget er for lite, påpeker Zimmer.