Stor genetisk variasjon i bjørk
Foto: Dan Aamlid.
Studier viser at det er stor genetisk variasjon mellom bjørkebestand fra ulike deler av landet. Ved utplanting er det derfor viktig å velge riktig plantemateriale. Dette kan gi grunnlag for store gevinster og økt produksjon av bjørk i Norge.
På Sanderud ved Hamar står det et bjørkebestand som nå snart er 30 år gammelt. Det ble etablert med hengebjørk fra 17 ulike steder på Østlandet, og planter fra både svensk og finsk foredling. Resultater fra forsøk i bestandet, og flere andre steder i landet, bekrefter stor genetisk variasjon.
NIBIO har nylig gitt ut en rapport som gir anbefalinger for frøproduksjon, bruk av plantematerialer, og planteforedling av norsk hengebjørk. Resultatene viser at hengebjørka har stor genetisk variasjon, både mellom bestand og mellom avkom fra trær i samme bestand. Hengebjørka kan flyttes over store avstander, men det er ikke dermed sagt at alle typer hengebjørk trives overalt.
God vekst
Tore Skrøppa har ledet arbeidet med bjørkeforsøkene. Han er pensjonert seniorforsker ved NIBIO. – Vi samlet inn frø fra 15 trær i hver av 17 populasjoner av hengebjørk fra fylkene Vestfold, Telemark, Buskerud, Oppland og Hedmark (også kalt proveniensregioner). Deretter ble feltforsøk plantet ut over hele Sør-Norge, for å teste forskjeller i produksjon mellom de ulike populasjonene. Plantemateriale fra svensk og finsk planteforedling var også med i forsøket, blant annet for å kunne bedømme forskjeller mellom foredlet og ikke foredlet materiale.
Noen populasjoner utmerket seg spesielt med god vekst. Mellom avkom (familier) fra forskjellige trær innen populasjoner var det klare forskjeller både for skader og feil og for høyde. - Den genetiske variasjonen som er påvist, gir et stort potensiale for å oppnå gevinster ved et planteforedlingsprogram eller ved å etablere frøplantasjer basert på de beste trærne.
- Totalt sett ser vi at trærne fra svensk foredling hadde bedre høydevekst på alle forsøksfelt, samt på noen felt også mindre feil og skader enn trærne fra de norske populasjonene. Dette viser hvilket potensiale som ligger i foredlet plantemateriale. Bruk av frø fra svensk foredling kan være aktuelt dersom det ikke satses på norsk foredling av treslaget, sier Skrøppa.
Etablering av frøplantasje
Resultater fra foredlet materiale av bjørk i Finland viser at en gjennom foredling kan oppnå mer enn 20 % gevinst i volumproduksjon etter første foredlingsgenerasjon.
Flere forhold bidrar til hengebjørkas store potensiale for økt gevinst; bjørka blomstrer i ung alder noe som gjør det mulig med kortere tidsintervaller mellom foredlingsgenererasjoner enn for bartrærne, utvalg kan gjøres i ung alder og unge bjørketrær kan produsere frø i veksthus.
– Vi er veldig fornøyd med arbeidet som er gjort med feltforsøkene på bjørk, sier Frode Hjorth, daglig leder ved Stiftelsen Det norske Skogfrøverk. – Vi ønsker nå å etablere en frøplantasje av bjørk basert på det beste materialet fra Sanderud-forsøket. På sikt vil det kanskje være grunnlag for et foredlingsprogram for treslaget? Det vil blant annet være avhengig av hvordan markedet for bjørkeplanter utvikler seg.
Skogfrøverket har som formål å sørge for en landsdekkende skogfrøforsyning av god kvalitet. I dag finnes det foredlet materiale av gran og svartor i Norge.
Kan flyttes langt, men ikke for langt
Resultatene fra forsøkene gir også grunnlag for å si noe om hvilket bjørkemateriale en bør bruke i ulike deler av landet, og hvilke populasjoner og familier en bør sanke frø fra for å oppnå best vekst – og minst skader og feil.
Studier viser at det er en systematisk sammenheng mellom vekstrytmeegenskaper og proveniensens breddegrad. Nordlige populasjoner har tidligst knoppskyting og har også tidligst vekstavslutning og kortest vekstperiode. Vekstrytmen kan ha betydning for både overlevelse, tilvekst og skader når provenienser flyttes. Noen familier syntes likevel å ha større toleranse overfor forflytning enn andre.
I feltforsøkene på Østlandet og Sørlandet, alle sør for breddegrad 59, hadde trærne fra populasjonene fra Telemark best vekst, mens de fra Hedmark hadde dårligst. På Vestlandet var trærne fra Vestfold og Telemark høyest, mens det i Trøndelag var populasjonene fra Hedmark, Oppland og Buskerud som hadde største høyder. Materialer fra ulike proveniensområder bør derfor plantes i forskjellige deler av landet.
KONTAKTPERSON
Bjørk i Norge
Det finnes tre bjørkearter i Norge. Av de tre artene, er hengebjørka den som er mest produktiv og har størst interesse i skogbruket. Den er også et viktig treslag i landskapet og til grøntanlegg. Hengebjørka vokser i lavlandet i Sør-Norge nord til Trøndelag, og har noe spredte forekomster i Saltdal og Pasvik. Den finnes ikke i kyststrøk på Vestlandet. Mjøsa og Ringerike regnes ofte som optimumsområde for hengebjørka.
Bjørka regnes å være det første treslaget som innvandret til Norge etter siste istid og vokser over hele landet vårt. Navnet bjørk betyr ”det lyse treet”. Den lyse fargen på stammene skyldes luftfylte tynnveggete korkceller i den ytterste delen av barken som kalles never. Bjørkenever har blitt brukt til papir, kurver, ryggsekker og fottøy. Birkebeinerne er oppkalt etter skotøy lagd av bjørkenever. Bjørkebarken inneholder betulin, et bakteriehemmende stoff som hemmer forråtnelse. Neveren ble derfor også brukt til oppbevaring av matvarer.
Bakgrunn for prosjektet
Det ble i 1989 gjort en innsamling av frø fra 15 trær i hver av 17 populasjoner av hengebjørk (Betula pendula) i Sør-Norge. Frøtrærne ble tilfeldig valgt blant trær med god vekst og med en minste avstand på 50 m. Avkom fra hvert mortre vil i hovedsak være halv-søsken og betegnes som en familie.
Populasjonene kom fra et område mellom 59 og 61°N og fra høydelag mellom 30 og 230 meter over havet. De kan grupperes i fire proveniensområder; 1: Vestfold (fire populasjoner), 2: Telemark (tre populasjoner), 3: Buskerud/Oppland (seks populasjoner) og 4: Hedmark (fire populasjoner).
I tillegg ble seks frøpartier mottatt fra det svenske foredlings-programmet for hengebjørk, og seks frøpartier ble mottatt fra Finland. Det totale materialet omfatter 268 frøpartier.
Prosjektet er støttet med genressurstiltaksmidler fra Landbruksdirektoratet.
Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.
Publikasjoner
Abstract
Frøpartier ble samlet inn fra 15 trær i hver av 17 populasjoner av hengebjørk (Betula pendula) i fem fylker på Østlandet. Feltforsøk for å teste forskjeller mellom populasjoner ble plantet på 14 lokaliteter på Østlandet, Sørlandet, Vestlandet og i Sør- og Nord-Trøndelag, og to forsøk ble etablert for å å teste forskjeller mellom familier innen populasjoner. Plantematerialer fra svensk og finsk foredling var også med i forsøkene. Bedømmelser ble gjort av skader og stammefeil, og høyder ble målt. For andel trær med skader og feil kunne det ikke påvises signifikante forskjeller mellom materialtypene. For høyde var det klare samspill mellom landsdeler og proveniensregioner. I feltforsøkene på Østlandet og Sørlandet, alle sør for breddegrad 59, hadde trærne fra populasjonene fra Telemark best vekst, mens de fra Hedmark hadde dårligst. På Vestlandet var trærne fra Vestfold og Telemark høyest, mens det i Trøndelag var populasjonene fra Hedmark, Oppland og Buskerud som hadde største høyder. Det var forskjeller i høyde mellom populasjoner innen proveniensregioner med noen populasjoner som spesielt utmerket seg. Mellom familier innen populasjoner var det klare forskjeller både for skader og feil og for høyde. Trærne fra svensk foredling hadde på alle felt bedre høydevekst og på noen felt mindre andel trær med feil og skader enn de fra de norske populasjonene.