Bjørk i vekst

– Folk må bli mindre redde for å plante og bruke bjørk, sier NIBIO-forsker Katrin Zimmer.

Som en av forfatterne bak den mest omfattende rapporten om bjørk i Norge noensinne er Zimmer tydelig, og konklusjonen er klar: Lillesøsteren til ask og eik kan benyttes til mye mer enn bare ved.

– Potensialet er enormt. Bjørk er kultur, men det er også vårt tredje viktigste treslag – etter gran og furu. Som råvare kan bjørketømmer brukes til mye forskjellig, for eksempel matemballasje og møbler, men også som snekkermateriale i bærende konstruksjoner, sier Zimmer.

– Men vi trenger mer kunnskap. Blant annet mangler vi gode tall for styrkesortering av bjørketømmer.

Vokser raskt, angripes ikke av rotråte og er pen å se på

En av dem som etterspør mer kunnskap om bjørkas egenskaper er seniorkonsulent Geir Korsvold i Glommen Mjøsen Skog.

– Skogeierne blir mer og mer oppmerksomme på bjørka fordi den vokser raskt, ikke råtner og er vakker å se på, sier han.

Glommen Mjøsen Skog eies av mer enn 7000 skogeiere fra fylkene Innlandet og Viken. Over et areal tilsvarende 12,4 millioner dekar – fra Røros i nord til Halden i sør – ble det hogd 3,4 millioner kubikkmeter tømmer i 2022. Kun en liten fraksjon av dette var bjørk.

Korsvold forteller at mesteparten av bjørketømmeret selges som ved, men at de også eksporterer noe som massevirke til svensk celluloseindustri.

– Mer bjørk kunne vært solgt som sagtømmer, og det går an å få kvistfri bjørk med rette stammer med god skogskjøtsel. På gode boniteter i lavlandet, det vil si der vokseforholdene er gode, kan hengebjørk egne seg godt, og vi anbefaler å plante bjørk i de områdene der det er veldig mye råte på gran.

Utfordringen for skogbruket akkurat nå er imidlertid at det ikke er nok bjørkeplanter til å dekke den økende etterspørselen.

– Det er en økende interesse for å plante bjørk blant skogeierne våre. Optimalt burde vi hatt tilgang på langt flere planter enn de 100 000 plantene som i år er sådd inn hos planteskolene, sier Korsvold.

Hengebjørk vokser raskt og binder mye CO₂

Bjørk er dessuten et robust treslag med tanke på klimaendringer. Bjørka vokser raskt og bruker kort tid på å bli hogstmoden.

– Hengebjørk har evne til å binde store mengder CO₂ på kort tid, forklarer Korsvold i Glommen Mjøsen Skog.

– På kalkrike marker under 400 meter over havet, binder hengebjørk dobbelt så mye CO₂ som grana de første 20-30 årene. Det gir et enormt potensial for hurtig karbonfangst.

Seniorkonsulenten forteller at det fremdeles er veldig mye vi ikke vet om bjørkas vekst.

– For eksempel har det lenge vært en oppfatning av at bjørka produserte mye mindre tømmervolum enn gran.

De norske produksjonstabellene tar i stor grad utgangspunkt i vekst hos dunbjørk, noe som ikke kan sammenlignes med vekst hos hengebjørk.

– Hvis man sammenligner bonitetsklasser på god mark med hverandre viser våre kalkyler at hengebjørk har bedre lønnsomhet enn gran med dagens virkespriser sier Korsvold.

– I tillegg kan hurtigvoksende hengebjørk avhjelpe en forventet reduksjon i virkestilgangen i Innlandet 30 år fram i tid.

Mer kunnskap gir bedre bjørk

NIBIO-forsker Katrin Zimmer ser et stort potensial for utvikling av mer industri knyttet til bjørk. Hun mener bjørka er et treslag med mange spennende muligheter.

– Mange har et forhold til bjørka, og den er en viktig del av den nordiske kulturen. Nå ønsker vi å sette et mere kvalitetstilpasset bruk av bjørk på dagsorden, sier hun.

Rapporten «Bjørk i Norge» gir en oversikt over hvor mye bjørk som finnes, prognoser for volum og tilvekst samt dagens bruk av bjørk. Videre beskrives brukspotensialet, flaskehalser og barrierer for økt bruk av bjørk samt en gjennomgang av det som finnes av kunnskap om foryngelse og skjøtsel av bjørk.

– Vi har identifisert forskningsbehovet og hvilke muligheter som finnes for å få til en bedre utnyttelse av avvirket bjørkevirke og generelt om økt kvalitetstilpasset bruk av norsk bjørk, avslutter Zimmer.