Disputerer om bakterier, fluer og råtne poteter
Mye av Rossmanns arbeid er gjort i laboratoriet der han har studert DNA fra hundrevis av poteter og insekter. Foto: Erling Fløistad,
Det har lenge vært et mysterium hvorfor helt rene potetplanter blir smitta med ulike bløtråtebakterier, så snart de kommer ut på åkeren. I sitt doktorgradsarbeid har Simeon Rossmann undersøkt forekomsten av bløtråtebakterier, både i settepoteter og i insekter som surrer rundt i potetåkre over hele landet.
I tre år har Simeon Rossmann og kollegene hans kartlagt helsetilstanden til ulike sorter av norske settepoteter fra felt over hele landet. Bløtråtebakterier ble funnet over alt, selv om utvikling av bløtråte varierte med nedbør, temperatur og potetsort.
Ved hjelp av feller har forskerne fanget fluer og andre insekter i potetfeltene. DNA-analyse av enkeltinnsekter har vist at mer enn 90 forskjellige insektarter inneholdt store mengder bakterier av typene som gir bløtråte i potet. Den arten som oftest bar med seg mye bakterier var bønneflue og nærstående arter. Disse var også vanlig å finne i feltene. Resultatene viser at insekter kan spille en mye viktigere rolle i overføring av smitte til friske poteter enn tidligere antatt.
Nye funn og utsikter til nye tiltak
Rossmann har også kartlagt genetiske varianter av bløtråtebakterier i pektobakteriefamilien, på norske settepoteter. Flere arter i denne familien er årsak til råte i ulike kulturplanter. Sammen med forskerkolleger har Rossmann kartlagt hvilke bakterier som gjør mest skade på potet. I løpet av prosjektet har gruppen beskrevet en ny aggressiv bakterieart som de har gitt navnet Pectobacterium polaris, etter potetsorten den først ble funnet på.
Rossmann har også kartlagt hvilke av bakterienes gener som skrus på når bløtråtebakteriene angriper poteter. Genuttrykket er fulgt i 24, 48 og 72 timer etter smitte. Det viste seg at virulensgenene, de genene som bestemmer hvor aggressiv en bakteriestamme er, var mest aktive rett etter smitte, mens antall aktive gener totalt steg utover i angrepet. Videre undersøkelser av slike mønstre i genuttrykk kan danne grunnlag for å utvikle nye tiltak mot bakterier som angriper planter.
Samarbeidsprosjekt
Prosjektet har blitt ledet av May Bente Brurberg. Hun er også hovedveileder for Rossmann. Veiledergruppen har ellers bestått av Merete Wiken Dees og Juliana Perminow fra NIBIO, samt Jan van der Wolf fra Wageningen University and Research i Nederland.
Avhandlingen til Simeon Rossmann har fått tittelen «Potato soft rot Pectobacteriaceae in Norway – seed potato health, association with insects and molecular mechanisms of disease development». Rossmann har vært doktorgradsstudent (PhD) ved NMBU siden oktober 2015, og arbeidet er utført ved NIBIO, Divisjon for bioteknologi og plantehelse.
Simeon Rossmann holder sin prøveforelesning og forvarer doktorgraden fredag 23.11.2018 i Auditorium H109, Husdyrfagbygningen, NMBU.
KONTAKTPERSON
Disputas
Simeon Rossmann (28) kommer fra Reutlingen i Tyskland. Han har MSc i biologi fra Universitetet i Tübingen og er nå ansatt ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO). Han begynte med doktorgraden i 2015 ved Institutt for plantevitenskap med forskningsmidler for jordbruk og matindustri (Matfondavtale).
Simeon Rossmann vil forsvare sin doktorgradsavhandling «Bløtråtebakteriene i Norge – settepotethelse, samspill med insekter og molekylære mekanismer i sykdomsutvikling» ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) fredag 23. november.
Les mer her.
KONTAKTPERSON
Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.