Hopp til hovedinnholdet

Lyssiv og knappsiv – problemugras i eng og beite

ef-20161107-130354_cropped.jpg

Doktorand Wiktoria Kaczmarek-Derda. Foto: Erling Fløistad.

Lyssiv og knappsiv er to problemugras som i de seinere år har fått økt utbredelse i beite og eng på Vestlandet. Doktorand Wiktoria Kaczmarek-Derda har studert sivartenes biologi, konkurranseevne og livssyklus. Slik kunnskap trengs for å utvikle gode kontrollrutiner for siv i grasmark.

Grasmark er en veldig viktig del av norsk planteproduksjon. Om lag 6,5 millioner dekar grasmark dekker mer enn 65 % av jordbruksarealet i Norge.  På Vestlandet, der melkeproduksjon er den viktigste driftsformen, dyrkes det gras på ca. 75 % av jordbruksarealet.

Tirsdag 22. november forsvarer Wiktoria Kaczmarek-Derda sin doktoravhandling ved Norges miljø- og biovitenskaplige universitet (NMBU). Avhandlingen har fått tittelen "Lyssiv (Juncus effuses L.) og knappsiv (J. conglomeratus L.) på Vestlandet – kontrolltiltak basert på ny biologisk kunnskap".

ef-20161107-130621.jpg
Lyssiv. Foto: Erling Fløistad.

Stor spredning

Lyssiv og knappsiv er to beslektede flerårige ugrasarter som har spredd seg mye de siste to tiårene, spesielt kystområdene på Vestlandet.

– Artene sprer seg raskt til nye områder og kan være vanskelig å bli kvitt, forteller doktoranden.  Økningen har tidligere vært i lite kultivert eng og beite, men problemet er økende i yngre eng i god stand. Disse sivartene er lite næringskrevende og konkurrerer godt med kulturplantene når forholdene ikke er optimale for grasvekst. Siv reduserer næringsverdien i grovfôr, forårsaker lavere fôrproduksjon og ødelegger motivasjonen for skjøtsel av kulturlandskapet.

ef-20161107-131046.jpg
Lyssiv. Foto: Erling Fløistad.

Lite forskning

Det er tidligere utført lite forskning på lyssiv og knappsiv. Mye av de vitenskapelige resultatene knyttet til sivbiologi er fra 1940- og 50-tallet i Storbritannia. Den økte spredningen av siv de siste tiårene, samt endringer i jordbrukspraksis og forventede klimaendringene, krever ny kunnskap om disse artene, tilpasset klimaet i Norge i dag. – Målsetningen i prosjektet er derfor å få fram ny og grunnleggende kunnskap om biologiske egenskaper som vil hjelpe til å finne rasjonelle kontrolltiltak mot sivartene, forteller Wiktoria Kaczmarek-Derda.

 

Wiktoria Kaczmarek-Derda

Wiktoria Kaczmarek-Derda (34) kommer fra Polen og har en mastergrad i agro-biologi med spesialisering innen plantefysiologi ved landbruksuniversitetet i Krakow.

Hun begynte som doktorgradsstipendiat i 2012, og er nå ansatt som forsker ved NIBIO. Arbeidet er utført med støtte fra Forskningsrådet, NIBIO, Fylkesmannens landbruksavdeling (FMLA) i Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, og Norsk landbruksrådgiving (NLR) i Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal.

Hovedveileder for avhandlingen har vært førsteamanuensis Lars Olav Brandsæter (NMBU). Medveiledere har vært forsker Jan Netland (NIBIO, Ås), forsker Liv Østrem (NIBIO, Fureneset) og professor Knut Asbjørn Solhaug (NMBU).

 

ef-20150611-083938-Edit.jpg Foto: Erling Fløistad.

 

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.

Publikasjoner

To document

Abstract

Lyssiv (Jûncus effûsus L.) og knappsiv (Jûncus conglomerâtus L.) har vorte eit svært synleg ugras dei siste tiåra. Auken har vore mest synleg i kystområda og litt innover i landet. Siv er lett synleg i ekstensivt driven eng og beite, og det er i aukande grad også eit problem i yngre eng i tilsynelatande god drift. Dette fagheftet er ei samling artiklar om siv som er publisert i Bondevennen frå oktober 2016 til juni 2017. Artiklane byggjer på resultat frå forskingsprosjektet “Siv – eit aukande ugrasproblem i eng og beite”. Landbruksdirektoratet har løyvt midlar til denne formidlingsdelen, som i tillegg til serien med fagartiklar omfatta markdagar og fagmøte. Prosjektet “Siv – eit aukande ugrasproblem i eng og beite” (2009-2015) hadde som mål å greia ut veksemåten til lyssiv og knappsiv for å finna målretta tiltak for å kontrollera den stadig aukande utbreiinga av siv på Vestlandet. Prosjektet skulle skaffa fram ny kunnskap om veksemåten til lyssiv og knappsiv som grunnlag for råd om mekaniske og kjemiske tiltak. I tillegg skulle ein sjå på korleis jordtilhøve og dreneringstilstand, agronomi og klimaendringar påverkar overleving og konkurransetilhøve. Prosjektet var finansiert av Norges Forskningsråd (Fondsmidlar forskingsavgift i landbruket), og FMLA i Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Prosjektet var eit samarbeid mellom NIBIO med einingane NIBIO Fureneset og NIBIO Plantehelse, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland, Norsk Landbruksrådgiving Vest og Norsk Sau og Geit. NIBIO var prosjekteigar. Medverkande i formidlingsprosjektet har vore fagfolk frå NIBIO Avd. Fôr og husdyr (Fureneset, Fjaler, Sogn og Fjordane) og Avd. Skadedyr og ugras (Ås, Akershus), Norsk Landbruksrådgiving Rogaland, Norsk Landbruksrådgiving Vest og NMBU, Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning (Ås). Målet er at dette heftet, med ei samla oversikt over det me veit om siv i dag, gir grunnlag for praktiske tiltak i kampen mot siv i tradisjonell og økologisk drift. Kunnskapen gir også grunnlag for rettleiingsteneste og forvalting til å målretta råd og tiltak